Åpne enger dominert av lavvokste urter og gras. Feltsjikt ofte glissent, med en del naken jord. Iblant med spredte busker. Dekningen av kalkkrevende moser og lav varierer. Gjengroings-stadier med busker, særlig einer, og/eller trær.

Økologisk karakteristikk

Artssammensetning med svært kalkkrevende og urter og gras.  Forekom­mer på kalkrik berggrunn, ofte sørvendt. Framstikkende kalkknauser er vanlig. Forekommer vanligvis som beitemark; slåttemarksutforminger er sjeldne. Forekommer både langs kanten av innmark og i utmark. Uten eller med ubetydelig preg av gjødsling. Beitemark som er i bruk har kortvokst vegeta­sjon, lite dødt gras og kun spredte busker og trær. Det meste av arealet som tilhører denne natur­typen er nå i gjengroing etter opphør av utmarksslått eller beite for noen tiår tilbake. Stort artsmang­fold, særlig av karplanter, sopp og insekter. Skilles fra svakt kalkrike enger ved tilstedeværelse av svært kalkkrevende arter, fra enger med svakere hevd (HI∙b) ved fravær av skogsarter og fra enger med svakt gjødslingspreg ved mer eller mindre fullstendig fravær av nitrogenelskende arter.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Alle terrengposisjoner, vanligst i hellende og ujevnt, sørvendt terreng. Tre- og buskdekte enger kan være vanskelig å skille fra hei og skog. FF: Middels til mørk grønn farge, mørkner med økende fuktighet; varierer med bruken. Grunnlendte partier ofte avvik-ende. Tekstur og farge varierer lite innen regioner, oftest jevn, styres av eventuell tresjiktsdominans. Tuer kan gi karakteristisk tekstur. Einer framtrer tydelig som mørkere partier.

Utbredelse og regional fordeling

Spredt i hele landet på kalkrik grunn (BN-LA; O3-C1).

Viktigste forvekslingstyper