Åpne enger dominert av lavvokste urter og gras, iblant med spredte busker, ofte med flekker av naken, erodert sand. Bunnsjikt varierende, med tørketolerante moser og lav. Gjengroingsstadier med busker og lyng.

Økologisk karakteristikk

Artssammensetning hoved­sakelig med litt til temmelig kalkkrevende og tørketole­rante urter og gras. Forekommer på veldrenert, sanddominert mark innerst i sanddyneområder langs kysten. Omfatter både ugjødslete og svakt gjødslede enger (indikert av arter som tåler nitrogengjødsling), vanligvis beitemark. God drenering reduserer effekten av gjødsling. Størsteparten av arealet som tilhørte denne naturtypen er gjødslet opp til Oppdyrket varig eng (T45) eller i gjengroing etter opphør av beite for noen tiår tilbake. Sanddyne-enger framviser liten variasjon i kalkinnhold, stort sett begrenset til KA∙fg. Arter typisk for skog og hei, og for svært kalkrike enger mangler stort sett (et unntak er gulmaure).

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Forekommer i mer eller mindre flatt terreng i sanddyneområder, kjennetegnet ved relativt lys farge og jevn struktur. Vanskelig å skille fra jevn struktur i forhold til sanddyner. FF: Farge oftest lys til middels grønn; grunnlendte, tørkeutsatte partier kan bli lyst brungrønne og friskere partier mørkere grønne. Tekstur ofte svært jevn; tekstur og farge varierer lite innen regioner, styres av eventuell tresjiktsdominans.

Utbredelse og regional fordeling

Flekkvis langs kysten på egnete steder; BN-NB og ASHTZ; O3-OC.  Regionale utforminger i sør og nord.

Viktigste forvekslingstyper