På flomeksponerte steder nær elveløpet (grunntype 4) variasjon fra reine mandelpilkratt til skog av hvitpil x skjørpil, mandelpil, andre store vier-arter og/eller gråor. Felt- og bunnsjikt mangler eller svært dårlig utviklet, særlig på steder med stor sedimentasjon.

På mindre flomeksponerte steder (grunntype 3) dominert av gråor med varierende mengde hegg, store vierarter og andre boreale lauvtrær. Ofte sammen med eller i mosaikk med kildevannspåvirket flomskogsmark (T30-C-3). Feltsjikt artsrikt med mange nitrofile arter. Våraspekt før lauv-sprett typisk med bl.a. rikelig hvitveis. Typen har en karakteristisk funga av vedboende sopp.

Økologisk karakteristikk

Vanligste kartleggingsenhet av flomskogsmark, som kan dekke store arealer på elvebredder/elvesletter som er dominert av fint sedimentmateriale. På flomeksponerte steder kan påleiringen av sand og silt være stor. Karakteriseres av periodevis oversvømmelse kombinert med effektiv drenering og svak humusdannelse, særlig på de mest flomutsatte stedene.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

I flomsonen langs elver og bekker; i leirområder ofte jevn overgang til kultur- og/eller rasbetingete oreskoger. FF: Tett løvskog har lys til normal grønn farge, med mørke partier i skyggefelt og typisk løvskogstekstur. I mer glissen skog kan leirbunn gi grå til svart farge, avhengig av jordfuktighet. Både farge og tekstur rimelig konsistent innen og mellom regioner.

Utbredelse og regional fordeling

Vanlig i hele landet, særlig på Østlandet og i Midt-Norge til og med MB langs store elver. Liten regional variasjon, med unntak for en viss artsutskiftning fra sør til nord.

Viktigste forvekslingstyper