Oftest åpne, eventuelt spredt tresatte enger i utmark og kantsoner til innmark. Gjennomgående artsfattig, lavvokst eng dominert av graminider; få urter. Bunnsjikt med tørketålende moser og lav.  Gjengroingstadier typisk karakterisert ved tuedannende gras (f.eks. sølvbunke), etter hvert kommer einer og boreale treslag inn.

Økologisk karakteristikk

Forekommer på kalkfattig berggrunn og løsmasserygger, typisk på lettdrenert og dermed tørkeutsatt, sandholdig jord, f.eks. i øvre deler av kalkfattige enger i hellende terreng. Har ofte vært benyttet som beitemark, sjeldnere slåttemark, i lang tid. Artssammensetning med få og lite kalkkrevende arter. Finnskjegg og sauesvingel kan dominere; dominans av finnskjegg kan skyldes (tidligere) overbeite. Skilles fra intermediære tørrenger ved fravær av noe mer kalkkrevende arter som for eksempel gulaks, firkantperikum, hårsveve og tiriltunge.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Forekommer i hellende terreng og på opplendte/konvekse terrengformer. Tre- og buskdekte enger kan være vanskelig å skille fra hei og skog. FF: Oftest lyst grønn farge, fuktigere partier mørkere grønne. Finnskjegg- eller sauesvingeldominans kan gi lyst brungrønn til grågrønn farge, tråkkutsatte og spesielt tørre partier kan bli lyst brune. Einer trer tydelig fram med mørk grønnbrun farge. Farge varierer etter bruken. Tekstur ofte svært jevn, men tuer gir karakteristisk tekstur. Tekstur og farge varierer lite innen regioner. Ved tresetting styrer dominansforholdene i tresjiktet tekstur og farge.

Utbredelse og regional fordeling

Finnes i store deler av landet, vanligst i kystområdene (BN-LA, O3-C1). Sauesvingel dominerer ofte på Østlandet.

Viktigste forvekslingstyper