Urtedominert relativt høyvokst vegetasjon på flerårige tangvoller, ofte som lange smale belter langs strender.

Økologisk karakteristikk

Driftvoller dannes i øvre geolitoral og supralitoral sone på relativt eksponerte steder som regelmessig tilføres tang og tare fra havet. Det tilførte materialet akkumuleres i form av varige driftvoller. Driftmaterialet er rikt på N og P og vegetasjonen domineres derfor av nitrofile "ugress"-arter. Mengden tilført organisk materiale og graden av forstyrrelse (fra bølgeslag) varierer mye. Beskyttede og moderat eksponerte driftvoller skilles fra ettårsdriftvoller ved at de forekommer på mer beskyttede steder og derfor i mindre grad er utsatt for forstyrrelse. Det gjør at flerårige arter kan dominere. På solrike dager har driftvoller mye høyere temperatur enn omgivelsene på grunn av den mørke fargen og den raske nedbrytningen av organisk materiale. Varmekrevende arter finnes derfor ofte lenger mot nord i driftvoller enn i andre naturtyper. Tilsig av ferskvann fra landsiden reduserer saliniteten og gir økt innslag av nitrofile fuktmarksarter.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Kan ses som smale grønne til mørkebrune belter på strender, oftest tydelig separert fra vegetasjonen omkring. Ofte mer uryddig struktur enn strandenger.

Utbredelse og regional fordeling

BN-NB og ASHTZ, O3-OC. Langs hele kysten.

Viktigste forvekslingstyper