Halvåpne eller oftest åpne skoger karakterisert av lyng og lav; mot fjellet ofte skog eller krattskog av vekstreduserte trær. Bunnsjiktet er oftest helt dominert av reinlaver, men heigråmose kan spille en betydelig rolle i oseaniske strøk. Furu er det dominerende treslaget i mesteparten av landet, men bjørk dominerer i fjellskogen de fleste steder.

Økologisk karakteristikk

Feltsjiktet inneholder få, nøysomme og svært uttørkingstolerate arter; først og fremst røsslyng, krekling og tyttebær. Furutorvmose forekommer på fuktmarksflekker, f.eks. i svake forsenkninger på slett mark. Kvitkrull, lys reinlav og grå reinlav er de viktigste artene i bunnsjiktet, men heigråmose kan være vanlig og/eller dominere i oseaniske strøk. T4-C-13 forekommer først og fremst på kalkfattig, tørr og skrinn mark med tynt jordsmonn over berg (‘hällmarkstallskog’), men kan også dekke store, flate moreneavsetninger i kontinentale strøk. Der er jordsmonnet gjerne dypere, med podsolprofil.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Opptrer under ulike eksposisjons- og helningsforhold, men særlig på rygger, toppområder og flate moreneavsetninger i kontinentale deler av landet. FF: Farge varierer avhengig av dominerende treslag og tresjiktstetthet, men ofte mosaikk mellom gråhvitt (lavdominans) og grønt (tre- og eventuelt busksjikt). Innslag av lyng gir mørkere farge. Furudominans (olivengrønn) skilles lett fra bjørkedominans (reinere grønn). Tekstur og farge konsistent innen og mellom regioner.

Utbredelse og regional fordeling

BN–NB over hele landet, men klart mest utbredt i kontinentale strøk.

Viktigste forvekslingstyper