Lavvokst, ofte sluttet, engpreget vegetasjon dominert av salttolerante graminider.

Økologisk karakteristikk

Nedre del av strandeng (nedre og midtre geolitoralbelte) på beskyttede, lite erosjonsutsatte steder; oftest på finmateriale (silt og leire), men iblant på grus. Oversvømmes regelmessig av sjøvann og domineres av spesialiserte, salttolerante arter. Veldrenert, uten saltanriking. Domineres ofte av enkeltarter som kan opptre i relativt distinkte belter som løper parallelt med strandlinja; ytterst et saltgras-belte, deretter et saltsivbelte og innenfor dette et rødsvingelbelte. Brakkvannspreg ved elveutløp og andre steder som tilføres ferskvann. Strandenger oppstår naturlig etter hvert som nytt land blottlegges gjennom landheving. I Nord-Norge er strandenger stabile over lang tid, i Sør-Norge er engpregete strandenger oftest et kortvarig suksesjonsstadium før takrør og/eller andre høyvokste arter kommer inn. Endetrinn for slike suksesjoner er ofte en helofytt-saltvannssump (M8). Sterk eksposisjon, beite av ender, etc., kan bidra til å forlenge det åpne engstadiet.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Svakt hellende flater i ytre deler av strandeng. Jevn struktur. Fototidspunkt i forhold til vannstand innvirker på synlighet i flyfoto FF: Farge som regel lys grønn til lys brun, men mørkere dersom vannstanden er høy  ved fototidspunktet eller dersom høgvokste graminider dominerer. Svært jevn tekstur. Tørr leire og silt kan gi gråere farge. Tekstur og farge konsistent innen regioner.

Utbredelse og regional fordeling

BN-NB og ASHTZ, O3-OC. Finnes langs hele kysten. Regionale utforminger med karakteristisk artssammensetning for sørlige (sørøstlige) og nordlige (nordøstlige) strandenger.