Nakne bergflater eller oftest med skorpelav og spredte moser under overheng.

Økologisk karakteristikk

Naturtypen omfatter overheng og den ytterste delen av grotter, dvs. naturlige hulrom i berg under jordoverflata, i intermediære til svakt kalkfattige bergarter. Overheng er bergvegger med mer enn 90° helning og hulrom som strekker seg 0-5 meter innover i grotten. Overheng er sterkt påvirket av miljøet utenfor grotta, men ikke direkte påvirket av nedbør og annet nedfall ovenfra. Påvirkningen fra miljøet utenfra avtar gradvis innover og grensen mot ytre deler av dype grotter trekkes der påvirkningen utenfra er avtatt fra sterkt til betydelig, det vil si der miljøet er nokså sterkt skjermet. Naturtypen omfatter intermediære til svakt kalkfattige overheng som er tørke-utsatte og skilles fra kalkfattige og kalkrike overheng ut fra berggrunn, forekomst av svakt kalkkrevende arter, men mangler de mest kalkkrevende artene. Variasjon relatert til uttørkingseksponering er viktig i overheng. Med uttørkingseksponering menes luftas fuktighet nær marka og i T5-C-6 er luftfuktigheten lav (temmelig til svært uttørkingseksponert). Uttøringseksponering er blant annet avhengig av soleksponering, og tørre overheng er lyseksponerte og ligger typisk i åpent terreng, ikke dekket av tett tresjikt, og i S-SV-vendte lisider. Artssammensetningen varierer også med bergartens kjemiske sammensetning med spesielle arter knyttet til kobber-rike eller jernrike bergarter.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Overheng finnes i tilknytning bratte bergvegger. Kan ikke identifiseres på flybilder.

Utbredelse og regional fordeling

BN-HA, O3-C1. Spredt over hele landet.

Viktigste forvekslingstyper