Karakteriseres av mosematter som ligger direkte på permafrostlag. Spredte karplanter.

Økologisk karakteristikk

Mosetundra er arktisk, permafrostbetinget mosedominert mark uten våtmarksegenskaper. Den betinges av kombinasjonen av permafrost og naturlig gjødsling og kjennetegnes ved sammenhengende matter av store, relativt hurtigvoksende moser som ligger direkte på et permafrostlag 20–40 cm under moseoverflata. Mosetundra er et torvdannende system, men skilles fra våtmark ved å mangle et fritt grunnvannsspeil i det aktive laget. Finnes typisk i skråninger med 5–30° helning under fuglefjell. Fuglegjødslingen gir høy produktivitet og kombinasjonen av lave temperaturer og at mosematta isolerer dypere jordlag mot varme gjør at nedbrytningen er lavere enn produksjonen, slik at akkumulasjon av organisk materiale finner sted. På Svalbard finnes også en spesiell type mosetundra i flatere terreng betinget av gjødsling fra store bestander med stasjonær svalbardrein. Mosemattene beites heller ikke ned av smågnagere, som mangler på Svalbard. Kalkrik mosetundra forekommer på litt kalkrik mark, og kjennetegnes ved at også de mest kalkkrevende artene ofte finnes. Gullmose er en viktig art.

I oseaniske områder i det nordlige Arktis er det ofte tåke, særlig der det er høye fjell langs kysten. I slike områder utvikles mosedominert vegetasjon fordi høy luftfuktighet, lave temperaturer og lite sol favoriserer moser fremfor karplanter. En del av disse områdene er lite påvirket av gjødsling. Det er uklart hvorvidt disse arealene inngår i mosetundra (T9) eller bør defineres som en egen type.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Hovedsakelig i skrånende terreng under fuglefjell. Finnes også utenom fuglefjell, på småkupert mark med sterkt reinbeite.

Utbredelse og regional fordeling

NATZ. Typisk nordarktisk tundrasone, i mellomarktisk sone finnes kun mindre områder i nordvendte skråninger.

Viktigste forvekslingstyper