Åpen intermediær grunnlendt lyngmark består av åpen vegetasjon på grunnlendt mark. Kartleggingsenheten er dominert av lavvokste urter, gress og lyng, ikke sjelden med spredte busker. Oftest glissent feltsjikt med en del naken jord og berg i dagen. Bunnsjiktet er varierende, ofte med tørketolerante moser og lav.

Økologisk karakteristikk

Jorddekt naturmark under skoggrensa på intermediære bergarter, i overgangen mellom nakent berg og skogsmark, der hvor grunt jordsmonn, tørke, sterk vindeksponering etc. forhindrer trevekst. Typisk i hellende terreng på soleksponerte lokaliteter langs kysten. Finnes på hyller, bergsprekker andre jorddekte arealer, ofte i tilknytning til nakent berg eller i grunnlendte lysninger i skog. Dannes også langs kysten ved primær suksesjon etter landheving på steder hvor jordsmonnutviklingen på berg foregår langsomt. Arter fra T2-C-1 og intermediært kalkkrevende arter inngår. Mindre tørkeutsatt enn grunnlendt lavmark, som har dominans av tørketålende lav, og der moser spiller en mer underordnet rolle. Forekomst av jordboende karplantearter skiller fra nakent berg som domineres av steinboende lav og moser. På vannmettet mark, særlig i oseaniske strøk ,kan det forekomme fukthei med innslag av våtmarksarter, bl.a. rome, klokkelyng og blåtopp, men uten torvakkumulasjon.

Merk at åpen grunnlendt mark i lavlandet (det vil si under skoggrensa) og som omgis av boreal hei (T31) eller semi-naturlig eller sterkt endret jordbruksmark (T32, T34, T45 etc.), per definisjon skal inkluderes i natursystem-hovedtypene den grenser til. Dette prinsippet er nærmere forklart under T2 i artikkel 3. Det betyr f.eks. at det ikke er rom for en stripe av åpen grunnlendt mark (T2) mellom nakent berg (T1) og semi-naturlig eng (T32).

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Som regel små arealer, smale overganger mellom skog og berg i dagen. Ofte mosaikk med nakent berg. Flyfoto: Ofte grønn farge ved innslag av busker, ellers lys til mørk brun farge ved innslag av lyng. Ujevn tekstur ved innslag av busker og kratt. Tekstur og farge varierer innen og mellom regioner.

Utbredelse og regional fordeling

BN-NB, O3-C1. Hele landet, vanligst langs kysten og større innsjøer.

Viktigste forvekslingstyper