Høyvokst, tett vegetasjon med helofytter (sumpplanter: urter og graminider tilpasset liv i vann med luftekanaler i rot, stengel og blad). Ofte renbestand med én art eller blandingsbestand med få arter.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

I overgang mellom åpent vann og fastmarksvegetasjon på elve- eller innsjøbredden. Oftest relativt jevn struktur. Kan være vanskelig å skille mot annen åpen fastmarksvegetasjon eller våtmarksvegetasjon.

Økologisk karakteristikk

Forekommer i og langs kanten av innsjøer og elver, i flomløp, kanaler og evjer i tilknytning til sakteflytende elver, fra elvekanten og ut til ca. 1(–2) m dyp. Forekommer på ulike sedimenttyper, ofte på relativt finkornet substrat (grus, sand, silt og leire) med relativt lavt innhold av organisk materiale, på litt kalkfattig og intermediær bunn. Skilles fra kalkfattige helofyttsumper ved forekomst av noe kalkkrevende arter og fra kalkrike helofyttsumper ved mangel av klart kalkkrevende arter. Skilles (i prinsippet) fra våtmarks- og fastmarkssystemer ved at bunnen er vanndekt mer enn 50 % av tiden og ved dominans av helofytter. Ble tidligere ofte benyttet til beite eller slått; i dag er dette sjelden.

Kartleggingsregler, karttekniske spesifikasjoner og målestokktilpasninger

Sammenhengende helofyttbelter skal samlet tilordes typen, som dermed også inkluderer de delene av  helofyttbestander som strekker seg inn på det som etter definisjonen er fastmark (bunn/mark som er dekket av vann < 50% av tida).

Utbredelse og regional fordeling

BN-LA, O3-C1. Hele landet.

Viktigste forvekslingstyper