Bergkutling er en av våre vanligste kutlinger på grunt vann. Den lever på grov sand, skjell- og grusbunn, men man kan også se den litt oppe i vannmassene. Hannfisken bygger reir under muslingskall.

Kjennetegn

Bergkutling blir sjelden over 6 cm lang. Fargen er lys brunlig og spraglete, med mørke og lyse flekker. Buken er lys. Brystet og området foran ryggfinnen mangler skjell. Hannen har tydelige blå og svarte striper på ryggfinnene, og gattfinnen blir mørkere lenger ut mot kanten.

Utbredelse

Bergkutling forekommer langs kysten av det østre Atlanterhavet og Middelhavet. Utbredelsen strekker seg fra Kanariøyene i sør til Midt-Norge (Trondheimsfjorden) i nord, samt med forekomster i Middelhavet. Arten finnes i Kattegat ned til Øresund, men ikke i Østersjøen.

Levesett

Bergkutling lever på grunt vann sommerstid, ofte tilknyttet grov sand, skjell- eller grusbunn, men kan også forekomme oppe i vannmassene tilknyttet klippekyst og vegetasjon som ålegress. På vinterstid går den dypere, ned mot 50 m. Føden består av små krepsdyr, hovedsakelig hoppekreps og tanglopper. Den blir vanligvis litt over ett år gammel. Som ettåring blir den kjønnsmoden, og formeringen skjer i april til juli, tidligere lengre sør. Begge kjønn kan reprodusere mer enn én gang i løpet av sesongen. Hannfisken bygger reir under et tomt muslingskall og lokker til seg hunner både visuelt og akustisk. Han svømmer omkring i en intens kurtisedans, viser hunnen veien til reiret og lager lyder. Lydene lager han både utenfor og inne i reiret. Hunnfisken kan ha 300-1500 egg som er litt mindre enn 1 mm store. Under paringsakten fester hunnen eggene til taket inne i reiret. Hannen vokter eggene og passer godt på dem til de klekker, noe som tar omlag to uker. Ved klekking er larvene ca. 3 mm, og de lever i vannmassene (pelagisk) til de blir litt over 10 mm lange, etter 1 til 2 måneder. Da er larvene klare til å slå seg ned på et egnet sted. De bruker hørselen for å finne frem og tiltrekkes av biologiske lyder fra kysthabitat («reef-sounds») fremfor offshore-lyder.

Bergkutling er ofte bunnlevende, men kan også svømme litt oppe i vannmassene, som vi ser her. Bildet er fra Lepsøy, utenfor Os.

Mer om atferd

Hannfisken hos bergkutling lager to typer av lyder – sekvenser med lavfrekvent tromming og korte dunk. Ulike aspekter ved lyden sier noe om både hannens størrelse og kondisjon. Man kan kanskje si at han "synger" ut sin kvalitet. Lydene ser ut til å ha en funksjon både i å forsvare reviret mot andre hanner og for å tiltrekke hunner. Hunnfisken velger nøye hvem hun skal pare seg med, og spesielt lydene hannen lager spiller en viktig rolle i makevalget. Hunnen velger make ut ifra egenskaper ved trommelyden. Dette gjør at hun sikrer seg en hann med relativt store fettreserver og som dermed har høy kondisjon. Det er ikke usannsynlig at slike hanner tar bedre hånd om avkommet. Det hadde vært interessant å teste i fremtidige studier.

Vimeo video: Bergkutling Pomatoschistus pictus

Kutlingsang. En hann i et reir lager lyder for å lokke til seg en hunn.

Forvekslingsarter

Bergkutling kan først og fremst forveksles med sandkutling Pomatoschistus minutus og leirkutling Pomatoschistus microps. Alle tre arter finnes på grunt vann sommerstid. Bergkutling har som oftest et mer spraglete fargemønster, i tillegg har hannen blå og svarte striper på ryggfinnene, noe de andre hannene mangler. Sandkutling og leirkutling har derimot en mørk flekk i bakkant av første ryggfinne.

Bergkutling kan iblant svømme litt oppe i vannmassene og kan da eventuelt forveksles med tangkutling, men farge og fargemønster på kropp og finner er ganske forskjellige. Hannfisken hos tangkutling har for eksempel ryggfinner med striper i blå og rustrødt og lyseblå flekker langs sidene av kroppen.

Hunnfiskene fra disse artene kan det være vanskeligere å se forskjell på. 

Kjært barn, mange navn

Svensk: bergstubb

Dansk: spættet kutling

Finsk: kivikkotokko

Engelsk: painted goby

Tysk: fleckengrundel

Fransk: gobie varié

Portugisisk: góbio da areia

Italiensk: ghiozetto pittato

Kilder

Amorim, M.C.P., Pedroso, S.S., Bolgan, M., Jordao, J.M., Caiano, M. & Fonseca, P.J. 2013. Painted gobies sing their quality out loud: acoustic rather than visual signals advertise male quality and contribute to mating success. Functional Ecology 27: 289–298.

Amorim, M.C.P. & Neves, A.S.M. 2007. Acoustic signalling during courtship in the painted goby, Pomatoschistus pictus. Journal of Marine Biological Association of the UK 87: 1017–1023.

Amorim, M.C.P. & Neves, A.S.M. 2008. Male painted gobies (Pomatoschistus pictus) vocalise to defend territories. Behaviour 145: 1065–1083.

Castro, J.M., Amorim, M.C.P., Oliveira, A.P., Goncalves, E.J., Munday, P.L., Simpson, S.D., Faria, A.M. 2017. Painted goby larvae under high-CO2 fail to recognize reef sounds. PLOS ONE 10: e0170838.

Kullander, S.O., Nyman, L., Jilg, K. & Delling, B. 2012. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Strålfeniga fiskar. Actinopterygii. ArtDatabanken, SLU, Uppsala.

Miller, P.J. 1986. Gobiidae. s. 1019-1085 i Whitehead, P.J.P., Bauchot, M.-L., Hureau, J.-C., Nielsen J. & Tortonese, E. (eds.) Fishes of the North-eastern Atlantic and the Mediterranean. Volume 3. UNESCO, Paris.

Parmentier, E., Petrinisec, M., Fonseca, P.J., Amorim, M.C.P. 2017. Sound-production mechanism in Pomatoschistus pictus. Journal of Experimental Biology 220: 4374-4376.

Pethon, P. 2005. Kutlingfamilien, s. 384-399. Aschehougs store fiskebok. Aschehoug, Oslo.

https://artfakta.artdatabanken.se/taxon/206164

http://www.fishbase.org/summary/Pomatoschistus-pictus.html#

https://www.gbif.org/species/2379289