Svartkutling er en vanlig kutling på grunt vann. Den lever på sand og mudderbunn, men også på mer steinete bunn blant alger. Den er vår største kutling og kan bli 4 til 5 år.

Kjennetegn

Svartkutling kan bli opptil 18 cm lang. Fargen er brunlig ispedd mørkere og lysere flekker. Buken er lys. Under gytetiden blir kjønnsmodne hannfisker ofte veldig mørke, nesten blå-svarte. Kroppsbyggingen er rund, robust og kraftig. Den har svarte flekker i fremkant av ryggfinnene. Finnene er store og kraftige og halefinnen er avrundet. Den første ryggfinnen er forlenget hos hannen.

Utbredelse

Svartkutling er en kystnær art som forekommer i østre Atlanterhavet, Middelhavet, Svartehavet, og i Østersjøen. Utbredelsen strekker seg fra Nord-Afrika i sør til Norge i nord, i alle fall til Trondheimsfjorden, men muligens enda lenger nord.

Levesett

Svartkutling lever på grunt vann sommerstid, på mudder, sand, eller grusbunn, i ålegressenger, samt blant alger på steinbunn. På vinterstid går den dypere, men vanligvis ikke dypere enn 50 m. Føden består av krepsdyr, som for eksempel tanglopper, tanglus, reker og små krabber, muslinger, snegler, børstemark og iblant småfisk. Til kutling å være, lever svarkutlingen lenge og kan bli 4–5 år. Den blir kjønnsmoden som toåring og gytingen skjer i løpet av våren og sommeren. Begge kjønn kan reprodusere gjentatte ganger og i flere sesonger. Hannen etablerer reir, for eksempel under en stein, og lokker til seg hunner med kurtise. En enkelt hunn kan ha så mange som 6000 egg som hun legger i reiret. Hannen vokter eggene til de klekker, og han kan ha egg fra flere hunner i reiret samtidig. Når larvene klekker er de omtrent 2,5 mm lange, og de lever fritt i vannmassene (pelagisk) til de når en lengde på én centimeter.

Unge små hanner har en alternativ måte å reprodusere på, nemlig ved å snikpare seg. I stedet for å etablere reir og kurtisere hunner så prøver de å befrukte eggene i andre hanners reir når det er en paring på gang. Det kan være mange slike «sneakers» tilstede samtidig under paringsleken.

Mer om atferd

Hvor stor risiko fiskene er villige til å ta for å reprodusere seg avhenger av fiskens alder. I forsøk med nærvær av en rovfisk, en torsk, så lar yngre individer (2–3 år) være å etablere reir og gyte, mens eldre individer (4–5 år) satser på paring til tross for at de risikerer å bli spist. Dette speiler trolig svartkutlingens livshistorie - at unge individer har mer å tape enn eldre individer som nærmer seg sin siste sjanse for å reprodusere. Slike tilpasninger og risikoavveininger er vanlige i dyreverdenen.

Ettersom snikparinger forekommer hos svartkutling, så forekommer også «spermiekonkurranse». Slike situasjoner oppstår når spermier fra ulike hanner gytes over eggene i et reir og dermed konkurrerer om å befrukte dem. Spermiekonkurranse er en form for seksuell seleksjon som forekommer hos mange dyr. Det er forsket mye på temaet og vi har mye kunnskap om atferd og tilpasninger, også hos svartkutling. Svartkutling-hanner som benytter seg av «sneaker»-taktikken er yngre og mindre enn reirvoktende hanner. «Sneaker»-hanner ligner på hunner og mangler forlenget ryggfinne og den blå-svarte fargen som reirhanner har. Reirhanner produserer et feromon (luktstoff) som skilles ut via urinen og sæden. Dette tiltrekker hunner, men også andre reirhanner som svarer med aggressiv atferd. «Sneaker»-hanner har ikke dette luktstoffet, og slik kan de også unngå å bli oppdaget av reirhannene. Det er i tillegg andre forskjeller mellom de to typene hannfisker, for eksempel har «sneaker»-hanner større testikler og produserer mer spermier.

Hos svartkutling begynner reirhannen å gyte før hunnen legger sine egg. Han legger spermier innpakket i slimtråder som kleber seg fast på reirsubstratet. Dette ser ut til å være en tilpasning for å øke hans sjanser til befruktning - det vil si et «forsvar» mot eventuell spermiekonkurranse fra andre hanner. De ulike taktikkene for reproduksjon er ikke arvelig bestemt, men endres med fiskens alder og størrelse (ontogenetisk), og den kan også påvirkes av nærvær av andre hanner og hunner (sosialt miljø).

Forvekslingsarter

Svartkutling kan forveksles med svartmunnet kutling Neogobius melanostomus, som er en fremmed art, men et sikkert kjennetegn er at svartkutling har en mørk flekk i fremkant av første ryggfinne, mens svartmunnet kutling har en svart flekk i bakkant. Små juvenile svartkutlinger kan eventuelt også forveksles med sandkutling Pomatoschistus minutus, men svartkutlingen er generelt mer kraftig bygget mens sandkutlingen har en mer slank kroppsform.

Kjært barn, mange navn

Svensk: svart smörbult

Dansk: sortkutling

Finsk: mustatokko

Engelsk: black goby

Tysk: schwarzgrundel

Fransk: gobie noir

Kilder

Immler, S., Mazzoldi, C. & Rasotto, M.B. 2004. From sneaker to parental male: Change of reproductive traits in the black goby, Gobius niger (Teleostei, Gobiidae). Journal of Experimental Zoology 301A: 177-185.

Kullander, S.O., Nyman, L., Jilg, K. & Delling, B. 2012. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Strålfeniga fiskar. Actinopterygii. ArtDatabanken, SLU, Uppsala.

Locatello, L., Mazzoldi, C. & Rasotto, M.B. 2002. Ejaculate of sneaker males is pheromonally inconspicuous in the black goby, Gobius niger (Teleostei, Gobiidae). Journal of Experimental Zoology 293: 601-605.

Locatello, L., Pilastro, A., Deana, R., Zarpellon, A. & Rasotto, M.B. 2007. Variation pattern of sperm quality traits in two gobies with alternative mating tactics. Functional Ecology 21: 975-981.

Magnhagen, C. 1990. Reproduction under predation risk in the sand goby, Pomatoschistus minutus, and the black goby, Gobius niger – the effect of age and longevity. Behavioral Ecology and Sociobiology 26: 331-335.

Marconato, A., Rasotto, M.B. & Mazzoldi, C. 1996. On the mechanism of sperm release in three gobiid fishes (Teleostei: Gobiidae). Environmental Biology of Fishes 46: 321-327.

Mazzoldi, C. & Rasotto, M.B. 2002. Alternative male mating tactics in Gobius niger. Journal of Fish Biology 61: 157-172.

Miller, P.J. 1986. Gobiidae. s. 1019-1085 i Whitehead, P.J.P., Bauchot, M.-L., Hureau, J.-C., Nielsen J. & Tortonese, E. (eds.) Fishes of the North-eastern Atlantic and the Mediterranean. Volume 3. UNESCO, Paris.

Pethon, P. 2005. Kutlingfamilien, s. 384-399. Aschehougs store fiskebok. Aschehoug, Oslo.

Pilastro, A., Scaggiante, M. & Rasotto, M.B. 2002. Individual adjustment of sperm expenditure accords with sperm competition theory. Proceedings of the National Academy of Sciences of the USA 99: 9913-9915.  

Rasotto, M.B. & Mazzoldi, C. 2002. Male traits associated with alternative reproductive tactics in Gobius niger. Journal of Fish Biology 61: 173-184.

https://artfakta.artdatabanken.se/taxon/206158

http://www.fishbase.org/summary/Gobius-niger.html#

https://www.gbif.org/species/2375526