Det som skal registreres er arealandelen innenfor et polygon eller annet utfigurert natur(type)område med kystlynghei, her kalt ‘observasjonsenheten’, i hver av de fire utviklingsfasene av kystlynghei.

Variabelstruktur

Utfyllende forklaring

Tradisjonell bruk av kystlynghei innebar avsviing (lyngbrenning) på et tidspunkt der røsslyng Calluna vulgaris (evt. andre lyngarter som krekling Empetrum nigrum og klokkelyng Erica tetralix) nådde maksimal veksthastighet og fôrverdien begynte å avta, dvs. moden fase (7JB–KU–MO). Avsviing starter et forutsigbart suksesjonsforløp der kystlyngheia først gjennomgår en pionérfase (7JB–KU–PI), deretter en byggefase (7JB–KU–BY) og så på ny kommer i moden fase (7JB–KU–MO).

Degenereringsfase (7JB–KU–DE) inntreffer når kystlyngheia ikke lenger er i aktiv bruk, og utgjør kystlyngheias brakkleggingsfase (7RA–SJ∙2) og tidlige gjenvekstsuksesjonsfase (7RA–SJ∙3). Når kystlyngheia har fått et dominerende busk- og/eller tresjikt (og kommet inn i sein gjenvekstsuksesjonsfase; 7RA–SJ∙4), er ikke lenger kystlyngheias utviklingfaser (7JB–KU) relevant for å beskrive tilstanden.

Fordi et kystlyngheilandskap i tradisjonell bruk inneholder pionér-, bygge- og moden fase i veksling innenfor det som normalt skal kartlegges som ett polygon, er kystlyngheias utviklingsfaser (7JB–KU) utformet som en sammensatt variabel der arealandelen av hver fase angis separat, som enkeltvariabler.