Det er total dekning i det aktuelle sjiktet som skal registreres. Dekningen anslås som prosentandelen av polygonets areal som ligger innenfor trærnes eller buskenes kroneperiferi. Felt- og busksjiktsdekning angis som reell vertikalprosjeksjon av levende plantemasse.

Variabelstruktur

Definisjoner

bunnsjikt –  den delen av artssammensetningen som utgjøres av moser og lav

busk – vedplante med flerårig hovedstamme, mellom 80 cm og 2 m høy eller mellom 2 og 5 m høy og da tilhørende en art som selv under gunstige voksestedsforhold normalt ikke når en høyde på 5 m

busksjikt – den delen av artssammensetning som inneholder busker

feltsjikt – den delen av artssammensetningen som består av karplanter som ikke tilfredsstiller definisjonen av busk eller tre

kroneperiferi – linje mellom de ytterste greinspissene som markerer ytterkanten av trekronens projeksjon på bakken (vertikalprojeksjon); arealet innenfor trærs kroneperiferi inkluderer også åpningene i bladverket (se bildet)

tre – vedplante med flerårig hovedstamme som er mer enn 5 meter høy eller som har potensiale for å bli mer enn 5 m høy på det aktuelle voksestedet, samt individer av arter som under gunstige voksestedsforhold kan nå 5 m, men som på grunn av vekstbegrensende miljøforhold på voksestedet bare er eller forventes å bli minst 2 m (vekstbegrensete trær).

tresjikt – den delen av artssammensetningen som utgjøres av trær

Utfyllende forklaring

Tresjiktsdekning (1AG–A–0) og busksjiktsdekning (1AG–B) anslås i prosent av polygonets totale dekning. Det er vertikalprojeksjonen av levende biomasse, dvs. arealandelen innenfor omrisset av trekronen projisert ned på bakken, som skal registreres. Åpninger i bladverket innenfor trekronens yttergrense skal altså inngå i arealet som anses dekket av trær.

Feltsjiktsdekning (1AG–C) og bunnsjiktsdekning (1AG–D) skal angis som reell vertikalprosjeksjon av levende plantemasse. Det vil, i motsetning til for tre- og busksjiktsdekning, si at åpninger i bladverk etc. ikke skal inngå i arealandelen som anses dekket av de(n) aktuelle organismegruppa eller -gruppene.

Tresjiktsdekning er en viktig beskrivende variabel i flere hovedtyper, særlig i skogsmark (T4), men også i semi-naturlig eng (T32), boreal hei (T31) og andre naturtyper der et tresjikt kan inngå, enten naturlig eller på grunn av gjengroing etter opphør av bruk.

Variabelen dekning av vekstbegrensete trær (1AG–V) kan benyttes som alternativ eller supplement til total tresjiktsdekning (1AG–A) når tresjiktet utgjøres av vekstreduserte trær, hvilket ikke er uvanlig i naturtyper der trær har dårlige vekstbetingelser, som i myr- og sumpskogsmark (V2) og nedbørsmyr (V3).

Busksjiktsdekning er en viktig beskrivende variabel i flere hovedtyper, blant annet i skogsmark (T4), åpen grunnlendt mark (T2), semi-naturlig eng (T32) og boreal hei (T31). Busker øker ofte i mengde (dekning) i tidlige og midtre faser av gjengroingsforløpet etter at bruken av jordbruksmark opphører.

Flybilde av Botanisk hage, Universitetet i Oslo, som viser avgrensningen av ett stort og ett lite lauvtres kroneperiferier tegnet inn med stiplet rød linje.

Sterkt kalkrik semi-naturlig tørreng (T32-C18) i brakklegging/tidlig gjenvekstsuksesjonsfase (7RA–SJ∙2,3) med einer (Op: Vågå; Nordherad). På flyfoto framtrer einerkloner som mørkegrønne flekker i den åpne enga (lys farge).