Seterhusmose vokser i grønne til gulgrønne matter, gjerne i åpen og rik fjellbjørkeskog. Skuddene er uregelmessig forgreinet med rødbrun stengel med parafyllier som kan gjøre at stengelen ser noe oppsvulmet ut.

Kjennetegn

Seterhusmose er en mellomstor til stor art som vokser i grønne til gulgrønne matter. Skuddene er som regel 6–7 cm lange, men kan bli over 10 cm. De er uregelmessig pargreinede med svakt bøyde greiner og har rødbrun stengel dekt med forgreinede parafyllier, som kan få denne til å se noe oppsvulmet ut. Stengelbladene er rette, noe utstående med tydelige langsgående folder, ovale, konkave og kort avsmalnende til en vridd spiss. Bladnerven er ofte enkel, men kan være forgreinet eller dobbel. Denne er 50–65 % av bladets lenge. Bladkanten er grovtannet i øvre halvdel, fintannet til helrandet i nedre del. Bladkanten er brett tilbakebøyd i nedre halvdel av bladet. Cellene i bladets midtre del er 35–74 × 5–8,5 µm, tykkveggede og med porer. Bladets hjørneceller er utydelig avgrenset og består av noe utvidede, kortere og mer tykkveggede celler enn tilgrensende celler. Greinbladene ligner stengelbladene, men er mindre.

Økologi

Seterhusmose foretrekker baserike miljøer. I lavlandet i rik og fuktig skog, ofte ved vassdrag. Den er vanligere i fjellet og fjellnære områder, her vokser den på bakken i fjellskog, men også over skoggrensa spesielt i hei- og engsamfunn i lavalpin sone.

Utbredelse

Seterhusmose er registrert i hele landet unntatt Svalbard, Vest-Agder og Østfold. Tyngdepunktet er i høyereliggende strøk.

Stengelblad med tydelige tenner i bladspissen og karakteristiske folder i bladets lengderetning.

Stengelbladcellene er langsamle og svakt bølgeformete. Parafyllier sitter på stengelen og er forgreinete.

Forvekslingsarter

Seterhusmose skilles fra furumose Pleurozium schreberi ved at sistnevnte ikke har parafyllier på stengelen, greinene er som regel rette og bladene er slette uten langsgående folder.