Fjærgråmose vokser på sandholdig næringsfattig jord i lyse grønne til gulgrønne matter. Skuddene er rikelig forgreinet og bladene er gradvis avsmalnende mot en variabel fargeløs hårspiss som også kan være fraværende.

Kjennetegn

Over: Bladbasis med hjørneceller. Under: Bladspiss.

Fjærgråmose vokser i grønne til gulgrønne matter med opptil 10 cm lange opprette skudd som ofte er rikelig forgreinet. Bladene er forholdsvis rette, bredest ved bladbasen og gradvis avsmalnende og med tydelig kjøl. Hårspissen kan være kort eller lang, men kan også mangle. Når den forekommer er den krokete eller rett, ofte noe nedløpende langs bladkanten, litt tannet med lave glissent sittende papiller. Ytterste del av bladspissen er ofte slett. Bladnerven er forholdsvis godt avgrenset, sjelden forgreinet og når nesten ut til bladspissen. Bladkanten er bredt tilbakebøyd helt ut til bladspissen. Bladcellene er rektangulære til langsmale, glissent papilløse og tydelig bølgete. Hjørnecellene er slette, utvidede og danner tydelig avgrensede grupper. Over hjørnecellene, langs bladkanten fins opptil 15 avvikende langsmale celler med slette og tynne cellevegger. Sporehus forekommer meget sjelden, er kort sylindriske og slette og sitter på en 1–2 cm lang stilk.

Skudd med mange korte sidegreiner. Fuktig til venstre og tørt til høyre.

Økologi

Fjærgråmose vokser eksponert, ofte på sandholdig næringsfattig jord, innimellom på klipper og blokker, da på et tynt lag med humus. Substratet er nesten utelukkende surt.

Utbredelse

Fjærgråmose forekommer over hele landet, inkludert Svalbard.

Forvekslingsarter

Fjærgråmose skilles fra beitegråmose R. elongatum ved at sistnevnte har utsperrede blad, tett papilløs hårspiss, samt at kantcellene over hjørnecellene er korte og tykkveggede. Fjærgråmose skilles fra sandgråmose R. canescens og tundragråmose R. panschii ved at sistnevnte to arter ofte har ugreinede skudd, blad med avrundet kjøl og forgreinet, utydelig avgrenset nerve.