Setergråmose vokser helt eller delvis eksponert på overrislede eller periodevis bløte klipper og blokker i svartaktige til olivengrønne matter. Bladene er bredest rett over basis og gradvis avsmalnende mot en stiv fargeløs hårspiss som kan være fraværende.

Kjennetegn

Over: Celler i bladplata. Under: Tverrsnitt av blad.

Setergråmose vokser i svartaktige til olivengrønne matter med variabelt forgreinede skudd på opptil 4 cm. Bladene er bredest rett over basis og smalner gradvis mot en smal og stiv fargeløs hårspiss, som også kan være fraværende. Bladnerven er tydelig avgrenset, nedfelt, og i bladets midtre del 3 cellelag tykk og 2–3 celler bred på bladets overside. Bladkanten er 1–2 cellelag tykk, 1–2 celler bred og tilbakebøyd høyt opp i bladet. Bladplata er ett cellelag tykk og uten papiller. Bladcellene er tydelig bølgete kort rektangulære i bladets øvre del og lengre mot bladbasen. Indre hunnblad er spisse. Sporehus forekommer relativt sjelden, er slette, ovale og sitter på 0,5 cm lange stilker.

Økologi

Setergråmose vokser på delvis eller helt eksponerte klipper og blokker av harde bergarter, gjerne overrislet eller periodevis bløte områder.

Utbredelse

Setergråmose forekommer i hele landet, inkludert Svalbard. Få forekomster på indre Østlandet.

Over til venstre: Bladspiss. Over til høyre: Bladbasis. Under: Bladform.

Forvekslingsarter

Setergråmose skilles fra duskgråmose R. microcarpon ved at sistnevnte har 2 celler tykk nerve, samt at bladbasens celler er mer eller mindre slette og forsynt med porer. Setergråmose skilles fra svagråmose R. macounii ved at sistnevnte har rødbrun farge og kraftig, bred bladkant. Setergråmose skilles fra kollegråmose R. affine ved at sistnevnte har tykkere nerve. Setergråmose skiller seg fra kystgråmose R. obtusum ved at sistnevnte sjelden har hårspiss, samt at nerven er mye bredere.