Rabbebjørnemose er en forholdsvis liten bjørnemose som vokser i løse grågrønne matter. Den er lett å gjenkjenne i felt med sine lange lyse hårspisser.

Kjennetegn

Over: Lameller på bladets overside, toppcellene har en stor papill. Under: Tverrsnitt av blad, bladkanten er bøyd inn over bladet.

 

Rabbebjørnemose er en liten til mellomstor art med opptil 4 cm høye skudd som vokser i løse grågrønne matter. På våren får hannplantene veldig tydelige modifiserte vinrøde, skålformede (blomsterlignenede) bladansamlinger på toppen av skuddene, hvor de hannlige kjønnscellene produseres. Skuddene har karakteristisk form med tettsittende, forholdsvis korte blad som fortettes i skuddspissen. Bladene er 2–4 mm lange, opprette og noe innbøyde som tørre, utsperrede som fuktige. Bladspissen smalner brått av til en fargeløs, fint tannet hårspiss. Bladkanten er 5–8 celler bred, hel eller fint sagtannet og bredt innrullet og dekker lamellene i øvre del av bladet. Bladbasen er slireformet, oval og noe innsnevret mot bladplaten. På oversiden av nerven fins mangfoldige (4–)6–8 celler høye lameller med koniske til tydelig pæreformede toppceller med en tydelig papill på toppen. Sporofyttens stilk er 1–3 cm lang, kraftig, noe bøyd og rødbrun i fargen. Sporehuset er 4–5 kantet, nesten kubisk til rektangulært og horisontal som moden.

Økologi

Rabbebjørnemose vokser ofte på eksponert sand- og grusholdig jord, i grøftekanter, på jorddekte steiner, brannfelt, morener og på tundraen i fjellet.

Utbredelse

Rabbebjørnemose fins i hele landet inkludert Svalbard.

Forvekslingsarter

I sjeldne tilfeller er hårspissen på rabbebjørnemose dårlig utviklet og skilles fra små skudd av einerbjørnemose Polytrichum juniperinum ved at sistnevnte har rødbrun bladspiss, jevnt fordelte blader og bredere rad av lameller på oversiden av nerven.