Marmorslørsopp er en brun og relativt anonym art, som kan minne om artene i kuslørsopp-gruppen. En typisk karakter for denne arten er imidlertid den purpurbrune fargetonen hos unge fruktlegemer.

Marmorslørsopp er en brun og relativt anonym art, som i form og farger minner noe om kuslørsopp (Cortinarius bovinus)-gruppen. En typisk karakter for arten er imidlertid den purpurbrune fargetonen hos unge fruktlegemer.

Kjennetegn

Hatten er 3–6 cm bred, hvelvet til svakt kjegleformet. Den har et fint silkeaktig dekke av hvitt velum som ung, men blir snart glatt. Velumet sitter en stund igjen som et blekt dekke nærmest kanten. Videre er hatten hygrofan og mer eller mindre tofarget når den ikke er helt fuktig. Fargen er mørkt purpurbrun, sjokoladebrun eller mer rødbrun, og som tørr mer okergråbrun.

Skivene er tettstilte med jevn skiveegg, som unge er de relativt blekt gråbrune, med et fiolett- eller purpurbrunt skjær. Stilken er 3–6 x 0,8–1,5 cm med sterkt oppsvulmet basis, opp til 2,2 cm bred, med tråder av sølvskinnende hvite velumrester, som også kan danne svake, tiltrykte belter. Grunnfargen er først gråhvit med blåaktig skjær øverst, men særlig nedre del mørkner snart til mørk gråbrun eller nesten svart farge mot basis.

Kjøttet er (purpur)brunt marmorert med fiolettskjær i stilktoppen hos unge individer, men mørkner etter hvert, særlig i stilkbasis. Soppen har en noe rå, jord- eller reddikliknende lukt (som er typisk også for mange Bovini-arter).

Sporene er 7,5–9 x 4,5–5,5 µm, ellipsoide, og ganske sterkt og tett vortet.

Habitat og utbredelse

Denne arten er funnet i granskog, henholdsvis kalkskog og mer intermediært rik skog. Noen vanlig art er det neppe (jamfør morfologisk og økologisk likhet med de relativt lite vanlige Bovini-artene), men den vil nok med tiden bli funnet flere steder her til lands, til tross for at det er en brun og relativt anonym art.

Forvekslingsarter

Marmorslørsopp likner altså på arter av kuslørsopp Cortinarius bovinus-gruppen, men skiller seg fra sistnevnte ved å ha purpurbrune fargetoner som ung og på de små sporene. Den har også affinitet til de kanskje enda mer anonyme Cortinarius sordidemaculatus, som mangler purpurtoner og har litt større sporer, anisslørsopp Cortinarius anisatus, som er mer gråbrun og lukter anis og Cortinarius neofurvolaesus, som er mer rødbrun. Marmorslørsopp er også diskutert av Brandrud et al. (2015).