Eremittslørsopp
Cortinarius badiolaevis
Eremittslørsopp er en svært anonym art med mørkebrun hatt. Dens fremste særtrekk er økologien. Sammen med blant annet sotbelteslørsopp Cortinarius fuscoperonatus er dette en av de få Telamonia-artene som bare vokser i de mest kalkrike barskogene.
Kjennetegn
Fruktlegemene er relativt små. Hatten er 2–5 cm, halvkuleformet til bredt hvelvet, til avflatet og bredt puklet med bleke tråder av velumrester i kanten. Hattoverflaten er ellers voksaktig glatt som fuktig, mørk rødbrun og hygrofan, og blekner i voksende sone rundt sentrum.
Skivene er middels tette og okerbrune, stilken er 3,5–7,5 cm lang og 0,6–0,9 cm bred, blek og langsfibret og noe oppsvulmet i basispartiet. Velumet er svært tynt og flyktig. Lukten er ubetydelig til svakt reddikaktig.
Sporene er 7–8,5 x 4,5–5 µm, mandelformete til ellipsoide, og svakt til middels vortete.
Habitat og utbredelse
Eremittslørsopp Cortinarius badiolaevis ble beskrevet så sent som 2011, og oppdaget ved at den den gang utgjorde en ukjent DNA-sekvens i en undersøkelse av slørsopper. Den er per 2021 kjent fra noen få lokaliteter i Spania, Sverige, Norge og Finland. I Norge er det bare gjort ett funn; ved Snarøya i Bærum (Akershus). Arten vokser i kalkbarskog og kan trolig ha mykorrhiza både med furu og gran. Det norske funnet er fra kalkfuruskog.
Forvekslingsarter
Eremittslørsopp vil trolig være svært vanskelig å identifisere uten å ta i bruk DNA-sekvensering. Den kan forveksles med arter innenfor underslekt Telamonia seksjon Bovini, seksjon Brunnei, og flere andre grupper nærmere diskutert hos Niskanen et al. (2011), der arten er beskrevet, med eneste publiserte og kjente foto. Eremittslørsopp har imidlertid mindre sporer enn mange av de aktuelle forvekslingsartene.
Funn av en slik anonym Telamonia-art i kalkbarskog kan vekke mistanke om denne arten på rent økologisk grunnlag. Det er usikkert om arten kun er begrenset til kalkskog ettersom det er gjort såpass få funn av den. Den økologiske angivelsen «blåbærgranskog» fra et av de svenske funnene indikerer i alle fall at det har vært en del blåbær på lokaliteten, som antyder noe fattigere grunn, og det er derfor neppe kun ren kalkskog denne arten trives i.