Frygiaslørsopp er av uvisse grunner oppkalt etter Frygia; et kongedømme på 700-tallet f.Kr. i dagens Tyrkia.

Frygiaslørsopp er en stor og svært karakteristisk art, med olivenoker til rødlig gul hatt med små svartbrune skjell, og stilk med velumbelter av olivengråbrun farge.

Kjennetegn

Frygiaslørsopp er en art med et svært karakteristisk utseende. Hatten er olivenoker til rødlig gul, og dekket av tydelige, små svartbrune skjell. Dermed kan den minne litt om en honningsopp Armillaria (sp.) sett ovenfra.

Stilken er også lett kjennelig, beltet, og vatret av tiltrykte olivengråbrune velumrester. Hatten er ellers halvkuleformet til bredt hvelvet, og ikke hygrofan. Skivene er okergule, og stilken er sylindrisk til klubbeformet.

Sporene er små og nesten runde; 5,5–6,5 x 4,5–5 µm.

Frygiaslørsopp har ingen norske forvekslingsarter.

Habitat og utbredelse

Frygiaslørsopp ble av uvisse grunner oppkalt etter Frygia; et kongedømme på 700-tallet f.Kr. i dagens Tyrkia, da den ble beskrevet av Elias Fries for to hundre år siden (kanskje han fikk tilsendt materiale derfra?). Dette er en svært sjelden art i hele Norden. Typisk er også at det bare finnes ett til to fruktlegemer av den på hvert sted den oppdages. Den vokser i rike furuskoger; dels i ulike typer kalkfuruskog og dels i rikere sandfuruskoger. I Norge er den til nå funnet noen få steder i Sørøst-Norge.

Ettersom frygiaslørsopp har et meget iøynefallende utseende er det logisk å tenke seg at den ville vært oppdaget flere steder dersom den var mer utbredt. Da dette imidlertid ikke er tilfelle verken her til lands eller ellers i Norden, er det rimelig å anta at den virkelig er en sjelden art.

Forvekslingsarter

Arten tilhører underslekt Cortinarius seksjon Veneti (i gammel klassisk inndeling av slørsoppene tilhørte den underslekt Leprocybe), som er karakterisert ved sine olivenfargete fruktlegemer, som reagerer på UV-lys og avgir gul fluorescens. Frygiaslørsopp har ingen andre norske forvekslingsarter. Den arten som likner mest er Cortinarius melanotus, som i Norden bare er funnet i kalkfuruskog på Öland og Gotland, og som har mye finere og tettere skjell og mørkere, olivenbrun farge.