Sinoberslørsopp er en relativt liten, men kjøttfull art, som er svært karakteristisk ved at hele fruktlegemet er livlig sinoberrødt til brunrødt.

Kjennetegn

Også det sparsomme ytre velumet på sinoberslørsopp er rødt, og mycelet er sterkt rødt. Kjøttet er brunrødt. Hatten er hygrofan, 3–6 cm bred, og i fuktig tilstand har den relativt dype farger. I tørrvær endrer den farge ved å blekne fra sentrum og bli lysere oransje til gulrød. Stilken er 3,5–7 cm lang og 0,4–0,9 cm bred. Arten har en reddikaktig lukt.

Sporene er 7,5–8,5 x 4,8–5,3 µm, mandelformete og sterkt vortet.

Habitat og utbredelse

Sinoberslørsopp danner mykorrhiza med hassel, lind, eik og bøk, og vokser i rike sørvendte berg med hassel, i rike rasmarkslind-og hasselskoger, samt i rik eik-lind-hasselskog på skjellsand og på den rikere bergarten amfibolitt (i lågurteikeskog). Arten har kjerneområder i Møre og Romsdal og det ytre Oslofjords-området, men er også funnet i en stor del av kystområdet nord til Tingvoll her til lands.

I Sverige finnes den spredt i de sørlige delene av landet og med tyngdepunkt helt i sør, i Skåne og Blekinge; der den særlig vokser i rikere bøkeskoger. Den vokser også under agnbøk. Arten regnes som en indikatorart for lauvskog som har langvarig kontinuitet og høye naturverdier. Den er ikke funnet i Finland. Sinoberslørsopp er spredt over store deler av Europa, men er ikke særlig vanlig noen av stedene.

Forvekslingsarter

I form og størrelse, og med sine sterkt røde skiver, kan sinoberslørsopp minne en del om kanelslørsoppene (gikk tidligere under navnet Dermocybe sp.), som den tidligere også ble regnet til, men den skiller seg fra disse med sin tydelig hygrofane hatt. Kanelslørsoppen som likner mest på sinoberslørsopp er blodrød kanelslørsopp, som altså er blodrød og vokser i barskog.