Tofargeslørsopp
Cortinarius cagei
Tofargeslørsopp er en karakteristisk art i rik lauvskog, som har klare likheter med lillastilket slørsopp Cortinarius evernius. Særlig typisk er at tofargeslørsopp er sterkt hygrofan. Dette gjør at fruktlegemene blir nesten hvite i tørt vær.
Kjennetegn
Hatten på tofargeslørsopp er 1,5–6 cm, kjegle- til klokkeformet, etter hvert hvelvet til puklet. Kanten er lenge innbøyd og ofte oppsprukket. Velumet er flyktig, og hattoverflaten blir fort helt glatt med noen hvite trådrester ytterst i kanten. Fargen på fruktlegemene er først rødbrun, men hatten er sterkt hygrofan og blir raskt svært blek.
Skivene er middels tette, og eggen er noen ganger hvitflekket av sterilceller, ellers er de lyst sjokoladebrune til fiolettbrune. Stilken er 4–10 cm høy og 0,5–0,9 cm bred, utpreget tilspisset i nedre del, ellers jevntykk. Stilkfargen er fiolett hos unge individer, deretter blek og fiolett nær basis. Velumdekket er sparsomt og kan være konsentrert i svake ringsoner. Kjøttet i stilken er hvitt eller i nedre del mer eller mindre fiolett, i hatten er det rødbrunt mot ytre deler. Stilken blir noe uthulet. Lukten av tofargeslørsopp er distinkt; og kjeller-, jord- eller reddikaktig.
Sporene er 8,5–9,5 x 5–6 µm, relativt bredt ellipsoide, og relativt sterkt vortete.
Habitat og utbredelse
Tofargeslørsopp er funnet i edellauvskog; både lågurteikeskog og trolig også fattigere eikeskoger samt i rasmarks-linde- og hasselskog. Den vokser i knipper på naken jord eller i lauvstrø, og ofte rikelig der den først finnes. Ellers i Norden er den også funnet under bøk.
Arten er funnet noen få steder her til lands, alle steder er i kystnære strøk; først og fremst i Risør- og Grimstadområdet, samt langs Hardangerfjorden. Den er sjelden både i Norge, Sverige og Danmark. I Sør- og Mellom-Europa er den imidlertid ikke uvanlig; der den vokser både i mediterran, nemoral og montan lauvskog.
Forvekslingsarter
Tofargeslørsopp kan først og fremst forveksles med lillastilket slørsopp Cortinarius evernius, som er en av våre vanligste slørsopparter, særlig når man befinner seg i sure, litt fuktige, moserike granskoger. Lillastilket slørsopp mangler imidlertid lukt, og er gjennomsnittlig en noe kraftigere art, den har mer fjernstilte skiver og sporene er større og sterkere vortet enn hos tofargeslørsopp.
De noe liknende artene kjellerslørsopp Cortinarius cinnamomeoviolaceus (=C.imbutus) og Cortinarius mattiae er barskogsarter, med fiolett stilktopp og smalere sporer enn tofargeslørsopp.