Med sin sitron- til svovelgule farge og sine blodrøde flekker, er blodflekkorallsopp en svært karakteristisk art.

Kjennetegn

Blodflekkorallsopp har middels store og ganske kompakte fruktlegemer med tette, opprette greiner. Foten er noe tilspisset.

Fruktlegemene er middels store og ganske kompakte, med tette, opprette greiner. Foten er noe tilspisset. Fargen er vakker sitron- til svovelgul hos unge individer, og med svært karakteristiske vin- til blodrøde (mørkt purpurfargete) flekker, spesielt på foten og tykkere greinpartier. Disse flekkene er ikke resultat av at kjøttet berøres eller brytes. Kjøttet er hvitt og lukten er svak og behagelig.

Sporene er 9–10,5 x 4,3–5 μm, ellipsoide til avlange, middels sterkt vortete, med vorter som har tendens til å ligge i rader. Hyfene mangler bøyler og basalmycelhyfene har ikke krystaller, men kjennetegnes av et tykt slimlag.

Habitat og utbredelse

Blodflekkorallsopp er først og fremst en kalkart, med kjerneområder i kalkfuruskog og kalkgranskog i de kalkrike kambrosilurområdene i Oslofeltet og i kalkfuruskog i indre fjordstrøk på Nordvestlandet. Den vokser også i Sør-Sverige og er i Skåne angitt fra bøkeskog. Den er ikke kjent fra Finland. Arten er blant dem i gruppen som fruktifiserer seinest (det vil si i september/oktober).

Natur i Norge (kartleggingsenheter): T4-C-7, T4-C-8 og muligens T4-C-11, T4-C-12. Arten finnes i bærlyng-lågurtskog og bærlyng-kalklågurtskog med gran og furu og i bærlyng-lågurtskog med eik.

Forvekslingsarter

Arten er svært karakteristisk og enkel å gjenkjenne på ytre karakterer med sin farge og lett kjennbare flekker. Under mikroskopet er den mulig å kjenne på relativt brede, langaktige sporer og mangel på bøyler, og dessuten har basalmycelhyfene et tykt slimlag. Likevel er blodflekkorallsoppens identitet i Norge blitt avklart først i de seinere år.