Ramaria neoformosa er en barskogsart. Disse eksemplarene er fra Gran, Oppland.

Denne arten er gulfarget, og greinene skifter etter hvert farge til lakserosa, ikke så ulikt den mer vanlige gul korallsopp Ramaria safraniolens, men R. neoformosa skiller seg fra denne ved at kjøttet i foten er uforanderlig hvitt, foten tilspisses ikke mot basis, og lukten er annerledes.

Kjennetegn

Ramaria neoformosa likner gul korallsopp og jodkorallsopp, men har blant annet rundere fotbasis, og rent hvitt kjøtt i foten.

Fruktlegemene har et tydelig fotparti og ganske opprette til noe sprikende greiner. Greinspissene er varmt gule, og greinene nedover er blekgule til nesten helt hvite, men blir raskt safrangule til blekt laksefargete, med alder avbleket. Foten har avrundet basis, og kjøttet i foten er rent hvitfarget, men ofte med gult eller laksefarget skjær i greinene. Lukten er behagelig, noen ganger maisliknende.

Sporene er 8,5–11,5 x 3,5–4,5 µm, smale, sylindriske og svakt vortet med tendens til at vortene sitter i rader. Hyfene er mest uten bøyler, men noen bøyler ved basidiebasis kan finnes. Basalmycelhyfer mangler også bøyler. De er dekket av et tynt slimlag, noen har også krystaller.

Habitat og utbredelse

Denne arten vokser i barskog; de norske funnene er fra lågurtgranskog og kalkfuruskog, mens i Sverige er arten ikke uvanlig å finne i sandfuruskog i nordlige halvdel av landet. Den finnes også spredt i sandfuruskog i Finland.

Natur i Norge (kartleggingsenheter): T4-C-4, T4-C-8 og muligens T4-C-12. Arten er funnet i kalklågurtskog med gran og i kalklågurtskog med furu og gran. Østfold-funn kan være fattigere enn kalkskog.

Forvekslingsarter

Ramaria neoformosa sensu Schild likner gul korallsopp og jodkorallsopp, men har rundere fotbasis, rent hvitt kjøtt i foten, annerledes lukt, mindre sporer, skillevegger uten bøyler og annerledes basalmycel. Den er også mer laksefarget enn jodkorallsopp. Den skilles fra kruskorallsopp og R. primulina ved å ha sterkere farger, kraftigere greiner med ikke-gelatinøst kjøtt, kraftigere fot og smalere sporer.

Basert på DNA-analyse har man funnet at det er tre arter som hører til denne korallsoppgruppen i Fennoskandia, og to av disse er funnet i Norge. Beskrivelsen her gjelder den mest kontinentale av dem; med bare få og tilfeldige forekomster hos oss, men som er vanligere i våre naboland i øst. Den andre norske arten virker å ha en mer sørvestlig utbredelse. Foreløpig vet vi for lite om eventuelle morfologiske forskjeller mellom dem.