Kruskorallsopp er én av mange gule korallsopper, men har likevel en rekke gode skillekarakterer når man tar den i nærmere øyesyn.

Selv om dette er én av mange gule korallsopper, har kruskorallsopp, når man ser nærmere på den, en rekke gode skillekarakterer som kan sees med det blotte øye. Fargen er rent gul til oransjegul, foten er kort, greinene er høye og divergerende, og de ytterste smågreinene gir et kruset preg. Videre har arten rudimentære smågreiner i nedre del og gelatinøst kjøtt som sveller med alder.

Kjennetegn

Denne arten er hovedsakelig knyttet til eik, men er også funnet under bøk og i ren barskog med furu.

Fruktlegemene er ofte bredere enn høye, med uregelmessige, ofte sprikende greiner og kort stamme som gjerne er lite synlig på grunn av mye skjell/rudimentære greiner. De rent gule til oransjegule fargene på greinene står i kontrast til det hvite kjøttet, men gulfargen avblekes fort. Karakteristisk er pudderaktig sterkt (gull)gule og mer vedvarende flekker i nedre greinvinkler. Kjøttet er blankt, fuktig til klebrig, og kan bli glassaktig oppsvulmet og gelatinøst med alder. Lukten er maisaktig ved gjennomskjæring, men ofte (sterkt) reddikaktig på overflaten.

Sporene er 7,5–8,5(–9) x 3,5–4(–4,5) μm, ellipsoide og tydelig vortete. Hyfene mangler bøyler.

Habitat og utbredelse

Kruskorallsopp er hovedsakelig knyttet til eik, primært i rik lågurteikeskog, men er også funnet i kalklind- og eikeskog, lågurtfuruskog med eik, samt i blandingsskog med eik og bøk (sett i kalkbøkeskog i Tyskland) og i ren barskog med furu. Barskogsforekomster er også kjent fra Finland. Arten har en sørlig kystutbredelse, men vokser også i varme dalstrøk på Østlandet (Telemark, Buskerud) der det forekommer eike-blandingsskog. Den synes å være lokalt vanlig på egnete steder i Arendal- og Grimstadområdet (Aust-Agder), men er sjelden på vestkysten.

Natur i Norge (kartleggingsenheter): T4-C-6, T4-C-7 og muligens T4-C-10 og T4-C-11.

Forvekslingsarter

Kruskorallsopp er genetisk og morfologisk nærstående granskogsarten i Ramaria flavoides-gruppen. Disse artene er som gruppe godt karakterisert ved sine ”rotete” fruktlegemer nesten uten stamme og med sprikende greiner, pudret gult overflatepigment, klebrig kjøtt og sin ofte tydelige reddiklukt. Kruskorallsopp og R. flavoides (norsk granart) er vanskelig å skille på ytre karakterer (gulfargen hos R. flavoides er vanligvis dypere og varmere, men fargen er veldig aldersbetinget). Sporene er imidlertid tydelig mindre og smalere på kruskorallsopp, og økologien og utbredelsen til de to artene er forskjellig.

De små sporene har kruskorallsopp felles med den ofte samlokaliserte solkorallsopp, men førstnevnte skiller seg ut ved annerledes forgreining, det pudderaktige gule pigmentet (kun i overflaten), det klebrige kjøttet og hyfer uten bøyler. Stor korallsopp har større, kraftigere fruktlegemer og større sporer.

Kruskorallsopp ble angitt fra Norge av Weholt allerede i 1990 (det. Weholt, confirm. Schild), men dette viste seg å være en feilbestemmelse. Arten var derfor å regne som ny for Norge da den ble oppdaget under Artsprosjektet på korallsopper.