Dette bildet viser den "originale" rødtuppsoppen, som senere har vist seg å være en del av et artskompleks bestående av flere arter. Den ble fotografert under en eik i Froland, Aust-Agder.

Rødtuppsopp er karakteristisk med sine gråbleke fruktlegemer med purpurfargete til rosa greinspisser i ung tilstand, og sine ribbete sporer. Det har imidlertid vist seg at den tidligere klassiske og lett kjennelige arten Ramaria botrytis faktisk er et kompleks bestående av flere arter, som sikrest skilles fra hverandre ved spore- og basalmycelkarakterer. Også resultatet av en amyloid reaksjon i fotkjøttet er forskjellig mellom artene. Vi kjenner (per 2019) fem arter i R. botrytis-gruppen fra Norge; her beskrives den «originale» rødtuppsoppen.

Kjennetegn

Fruktlegemene er middels store til store, og unge individer har purpurrøde til lillarosa greinspisser som snart blekner, slik at fruktlegemene blir gråbleke over det hele, noen ganger med vinrøde flekker. Gamle fruktlegemer får et beigeoker skjær fra modne sporer som dekker greinene. Foten er relativt kort og fotkjøttet er knapt/svakt amyloid. 

Sporene er store; 12,2–17,2 x 4,5–6,2 μm, boletoide, og med sterk tilspissing i enden. De er sterkt stripete i form av langsgående, noe spiraliserte rygger. Tramahyfene har bøyler. Basalmycelhyfene mangler slimlag og mesteparten av dem (særlig de ytterste) mangler bøyler.

Habitat og utbredelse

Rødtuppsopp er en typisk art for boreonemorale edellauvskoger, men også for urterik furuskog – forekomster i sistnevnte skogtype er særlig kjent fra indre fjordstrøk på Nordvestlandet. I Sør-Norge er arten oftest funnet i skog med eik og/eller lind, men den forekommer også i ren bøkeskog. Den er også utbredt i sørlige deler av Sverige, mens den er svært sjelden i Finland. Økologi og utbredelse er en del overlappende med den vanligere stor korallsopp, som også vokser i rik, grandominert skog.

Natur i Norge (kartleggingsenheter): T4-C-3, T4-C-4, T4-C-7, T4-C-8 og muligens T4-C-11 og T4-C-12.

Forvekslingsarter

Det fins enda en sjelden, nylig beskrevet art i rødtuppsopp-gruppen i Norge; Ramaria parabotrytis, på norsk kalt «granrødtuppsopp». Her er den fotografert ved Granåsen, Gran, Oppland.

Ramaria botrytis skiller seg fra andre arter i rødtuppsopp-gruppen med sine store og veldig sterkt stripete sporer med tydelig tilspissing i enden. Ramaria botrytis «coniferous» har noe mindre sporer, med avrundet endeparti og med smalere, tettere og enda mer spiraliserte rygger. Den har også en mer nordlig og kontinental utbredelse og vokser kun i barskog (både med gran og furu). Ramaria rubripermanens sensu Christan har mye smalere og mindre sporer enn begge de to andre artene.

Det fins enda en sjelden, nylig beskrevet korallsoppart i Norge; Ramaria parabotrytis, på norsk kalt «granrødtuppsopp». Arten kalles R. rubrievanescens i Christans Ramaria-monografi fra 2008. Denne har hittil blitt påvist fra Østlandsområdet; Hadeland og Nedre Buskerud, i kalkgranskog, ved hjelp av DNA-resultater. Foreløpig vet vi for lite om mulige morfologiske forskjeller mellom denne og R. botrytis «coniferous».