Søsterslørsopp har tidligere gått under navnet Cortinarius bulbopodius, men dette navnet kan ikke brukes på vår nordiske art, og arten ble derfor i 2017 nybeskrevet med navnet C. stjernegaardii.

Søsterslørsopp er en nesten rent skandinavisk art, med sine hovedforekomster i kalklindeskog langs Oslofjorden. Vi har kjent til denne arten i mange år, men den ble først beskrevet og navnsatt i 2017. Som sin «søster» bananslørsopp er arten gul på unge skiver, stilken og i kjøttet, og begge har en lukt av bananskall.

Kjennetegn

Søsterslørsopp kjennetegnes ved en grønngul hatt med olivenbrunt til kastanjebrunt sentrum, grågule skiver, gul stilk og gult kjøtt (hvitgult i kjernen). Nederst er det en avrundet til svakt kantet, bred knoll, med olivenbrune slørrester. Lukten er behagelig og spesiell; den påminner om bananskall eller mais, epler eller nyklipt gras ved gjennomskjæring. Makrokjemisk reaksjon med kaliumhydroksid, KOH (10-40 %), gir urein rødfarge i kjøtt, som blir særlig tydelig med alder.

Habitat og utbredelse

Søsterslørsopp er sterkt knyttet til lind og hassel, og har sitt internasjonale tyngdepunkt i kalklindeskogene i Oslofjordsområdet, der den er kjent fra et tyvetalls lokaliteter. Videre forekommer arten i kalklindeskog ved Vänern, og i eik- og hasselskogene på Öland-Gotland, med kun et par verifiserte funn utenfor Skandinavia (Estland, Rhindalen i Tyskland, under lind).

Arten har tidligere gått under navnet Cortinarius bulbopodius (Chevassut & R. Henry) Bidaud & Remaux, men dette navnet kan ikke brukes på vår nordiske art, og arten ble derfor i 2017 nybeskrevet med navnet C. stjernegaardii (Frøslev mfl. 2017).

Forvekslingsarter

Søsterslørsopp er «tvillingsøsteren» til bananslørsopp Cortinarius nanceiensis. Begge er grønngule i skivene, på stilken og i kjøttet. Søsterslørsoppen skilles imidlertid på mer grønngul hattkant og mer olivenbrun i hattsentrum (mens bananslørsopp er rødbrun til purpurbrun), samt en stilk som er svakt kantet knollet nederst (mens bananslørsopp er tilnærmet sylindrisk). Velumrestene (slørrestene) nederst på knollen på bananslørsopp blir dessuten snart vinrøde, mens borden av velum hos søsterslørsopp er okerbrun til olivenbrun, aldri vinfarget.