Skrentslørsopp forveksles ofte med rasmarkslørsopp, som den ofte opptrer sammen med.

Skrentslørsopp er en av de vanligste kalklindeskogslørsoppene, med særlig mange funn i Skien, Porsgrunn og Bamble. Under blader er hatten lyst okerbrun, men når den kommer fram fra løvet blir den mørkt kastanjebrun. Unge skiver er gråhvite (uten blått) og stilken er hvit, med en kraftig, markert kantet knoll.

Kjennetegn

Skrentslørsopp er en av flere okerbrune Phlegmacium-slørsopper i kalklindeskog. Denne arten kan skilles fra de andre blant annet på den etter hvert livlige, kastanjebrune fargen, og at den har tykkere slørrester (velumrester) som ung. Disse restene arter seg gjerne som lyse lapper (flekker) i hattsentrum på unge fruktlegemer, og som regel har arten også en smal, rødbrun bord av klebrig, glinsende velum på knollkanten som ung. Skrentslørsopp kan bli stor og kraftig.

Habitat og utbredelse

Skrentslørsopp opptrer nesten alltid under lind (iblant under hassel) i Sørøst-Norge, men finnes også på kalkgrunn og unntaksvis på andre, relativt kalkrike bergarter, blant annet på gabbro i Tokke i indre Telemark. Ellers i Europa finnes arten mest under bøk. Skrentslørsopp liker seg i dyp lauvstrø, og når man tar den opp, følger det alltid med bladrester på undersiden.

I Sørøst-Norge er arten vidt utbredt i kalklindeskogsområdet; fra Bamble og opp til utpost-lokaliteter ved Mjøsa og Randsfjorden. Arten er særlig vanlig på kalken i området Skien-Porsgrunn-Bamble. Under de første omløp av overvåkingsprogrammet for kalklindeskog 2013–2015, 2018–2021 ble arten funnet på ni av tolv undersøkte lokaliteter i Porsgrunn og Bamble (Brandrud m.fl. 2016, 2020), og det er grunn til å anta at den her forekommer i de aller fleste lindebestand. Arten kan iblant også finnes under enkeltstående lindetrær i kalkfuruskog i dette området. Det er kjent et femtitalls lokaliteter i Norge (per 2021).

Forvekslingsarter

Arten forveksles ofte med rasmarkslørsopp Cortinarius caesiocortinatus, som ofte opptrer sammen med skrentslørsopp. Rasmarkslørsopp skilles imidlertid fra sistnevnte ved at den har en mer avrundet (mindre kantet) knoll nederst, en mer varmt gul hattkant (og knollkant), samt lyst himmelblå eller lillablå skiver som ung, til forskjell fra skrent­slørsoppen, som nesten alltid har gråhvite skiver uten blått som ung.

Videre skilles skrentslørsopp fra brun jordbærslørsopp Cortinarius osmophorus ved å mangle en søtlig lukt, og fra de mange lyse artene i fagerslørsoppgruppen («Cortinarius calochrous var. parvus») ved å ha en negativ reaksjon når man drypper en dråpe av sterk base (kaliumhydroksid, KOH) på hattkanten eller på undersiden av knollen.