Skiferslørsopp
Cortinarius nefastus
Skiferslørsopp trives på skifergrunn, derav det norske navnet.
Skiferslørsopp er, til tross for sine mørke og dystre farger, en staselig art med sine store fruktlegemer, som kan forekomme i stort antall. Et karakteristisk trekk er at den som eldre kan få svarte partier og flekker. Det norske navnet er inspirert av at den ofte vokser på skifergrunn.
Kjennetegn
Fruktlegemene er ofte store, men med et slankt preg. Hatten er 4–10 cm bred; på unge individer har den et tynt, skinnende og tiltrykt velumdekke, og mørkebrun eller rødbrun farge. Med alder kan den få svarte partier og flekker, og i tørrvær endrer den farge til blekt brun. Skivene hos unge individer er utpreget bleke, beigegrå, og uten blåskjær.
Stilken er jevntykk, eller oftere oppsvulmet til klubbeformet, 5,5–10,5 x 1–1,8 cm, og på unge individer sees flyktige, hvite velumrester. Ellers er fargen blekt gråbrun, i nedre del er den mer kjøttfarget til vinrødbrun, senere mørkebrun ved basis. Lukten hos denne arten er ubetydelig.
Sporene er 9–10 x (5,5)6–6,5 µm, ellipsoide og sterkt vortet; særlig i spissen, lengst fra festepunktet.
Skiferslørsopp er en stor art med lang stilk, som gjerne vokser i store klynger med ti eller flere fruktlegemer.
Habitat og utbredelse
Skiferslørsopp opptrer i kalklindeskog under lind og hassel; ofte i ustabile, bratte rasmarker i mineralgrus, men også i dypere lauvstrø. I Sørøst-Sverige finnes den mest i kalkeik- og kalkhasselskog (som i løvenger på Gotland), ellers i Europa er den i kalkedellauvskog og dessuten i edelgranskog (på kalk).
Arten er sjelden, men lokalt vanlig i kalklindeskogsområdet fra Indre Oslofjorden og sørover til Grenland. Etter en intensiv registreringsfase i forbindelse med Artsprosjekt Cortinarius (2011–2012) og overvåkingsprogram for kalklindeskog og kalklindeskogssopper 2013–2021, har arten per 2021 kommet opp i et antall av 40 kjente lokaliteter i Norge.
Forvekslingsarter
Skiferslørsopp er en stor art med lang stilk, som gjerne vokser i store klynger med ti eller flere fruktlegemer. Denne størrelsen og fargene, i kombinasjon med andre morfologiske karakterer og ikke minst med dens økologi, gjør at dette er en ganske distinkt art. Den kan likevel forveksles med enkelte andre kalklindeskogsarter, men skiller seg fra disse på sin glatte, nærmest skinnende hatt, med tynne, sølvskinnende velumrester og mørkebrune til rødbrune farger.
Som utvokst kan arten forveksles med glatt villsvinslørsopp Cortinarius hillierii, men sistnevnte har en mindre hygrofan, innvokst-trådet hatt, et fiolettskjær på unge skiver og stilktopp, samt mandelformete og svært ornamenterte, nesten piggete sporer. Edelslørsopp Cortinarius serratissimus, som skiferslørsopp kan vokse sammen med, har liknende, men større sporer. Fruktlegemene til edelslørsopp har også tydelig fiolettskjær som unge, og skivene er mørkere enn hos skiferslørsopp.
Genetisk skiller skiferslørsopp seg klart ut fra de andre nevnte artene. Skiferslørsopp er nylig identifisert til det vitenskapelige navnet Cortinarius nefastus ved hjelp av DNA-analyse. Den er i ulike sammenhenger (blant annet i rapporter og rødlister) blitt kalt Cortinarius holophaeus i Norge gjennom noen år.
