Glatt villsvinslørsopp er som de andre villsvinslørsoppene en nokså kraftig, kjøttfull art med en mer eller mindre silkefibret, ikke- til lite hygrofan hatt. Det vil si, hatten skifter normalt ikke farge, den blir normalt ikke mørk og vasstrukken i fuktig vær. Dette skiller denne gruppen fra de fleste andre Telamonia-slørsoppene. Videre anløper kjøttet mørkebrunt, særlig i knoll(basis) på disse artene. Glatt villsvinslørsopp kan bare skilles sikkert fra andre villsvinslørsopper når den er ung og velutviklet, og da kjennetegnes den blant annet ved blåtoner på skiver og stilktopp.

Kjennetegn

Fruktlegemene er middels til relativt store og kjøttfulle. Hatten er 4–8 cm bred, gjerne noe radiært innvokst trådet iblant med mørke, hygrofane («vasstrukne») felter eller radiære årer; i begynnelsen (lyst) fiolettbrun-purpurbrun, men snart mer anonymt mørkebrun-korkbrun.

Skivene er som unge purpurbrune, snart mer jevnt brune(-rødbrune), tilslutt mørkebrune. Stilken er klubbeformet, gjerne litt tilspisset i basis, hvitbrun med et blåskjær som ung (særlig øverst), anløper flekkvis (mørke)brun fra basis; som ung gjerne svakt beltet av tynne, hvitaktige velumrester. Kjøttet er lyst gråbrunt, som (helt) ung purpurbrun øverst i stilken, anløper snart mørkere brunt i stilkbasis. Lukten er svak, ikke påfallende.

Sporene er 8,5–10(–10,5) x 5,5–6,5 um, bredt mandelformete-ellipsoide og sterkt og relativt grovt vortet.

Habitat og utbredelse

I kalklindeskog under lind og hassel, unntaksvis også i rein kalkhasselskog, ofte i ustabile, bratte rasmarker i mineralgrus. I SØ Sverige mest i løvenger og lunder med eik og hassel på kalk (; særlig Öland-Gotland), ellers i Europa I kalkeik-agnbøkeskog, steineikeskog og antagelig også kalkbøkeskog.

Det er kjent et drøyt titalls sikre (genetisk verifiserte) lokaliteter i Norge, sterkt konsentrert til indre Oslofjord, og med utposter nord til Hadeland (under hassel). Det virkelige antallet lokaliteter antas å ikke overstige 60. Utbredelsen ellers i Europa er noe usikker pga. forveksling  med andre arter i villsvinslørsoppgruppa. Arten er imidlertid funnet og verifisert fra flere steder i SØ Sverige, og med forekomster sør til Middelhavsområdet i S Frankrike.

Forvekslingsarter

Artene i villsvinslørsoppgruppen er i Norge knyttet til kalklindeskog (og kalkhasselskog). Fire arter er så langt kjent, og denne er kanskje av de mer anonyme. Glatt villsvinslørsopp kan imidlertid normalt gjenkjennes som ung på blåtoner i hatt, skiver og øverst i stilk. Dessuten er hatten nokså glatt, ikke tykt hvittrådet av velum som den ekte villsvinslørsoppen, og ofte litt hygrofan-flekket til fint innvokst trådet-marmorert. Denne hattstrukturen kan minne om marmorert villsvinslørsopp (C. strenuisporus), men denne har større sporer og er gjerne noe lysere, mer okerbrun.