Unge fruktlegemer av indigoslørsopp er, med sine dypt blåfiolette hatter, nesten umulig å ta feil av.

Som ung er indigoslørsoppen umulig å ta feil av, der den lyser mot deg i kalklindeskogen med dypt blåfiolett hatt. Arten kan danne hekseringer med mange fruktlegemer, og har store bestander på enkelte lokaliteter, mens den kan mangle helt på nabo-lokalitetene.

Kjennetegn

Indigoslørsopp kan danne store hekseringer der den forekommer, men har til tross for dette en meget begrenset utbredelse.

Indigoslørsopp er som ung iøynefallende sterkt blåfiolett på hatten, og med noe lysere blåfiolette skiver, stilk og kjøtt. Stilken har en middels bred, kantet knoll nederst. Arten er videre karakterisert ved et tydelig innvokst trådet mønster på hatten som dannes av radiære striper/årer av mørkere tråder. Disse trådene framtrer særlig tydelig når hatten blekes med alder. Sporene er ellipsoide, og sterkt, nesten «piggete» ornamentert.

Habitat og utbredelse

Arten har, til tross for sine stedvis ganske store forekomster, en meget begrenset utbredelse, knyttet til indre Oslofjord (Røyken-Asker-Oslo), samt et par forekomster på Nes ved Tyrifjorden (Holsfjorden). Den mangler helt i Grenland. Den er kjent fra et titalls forekomster per 2021. Indigoslørsopp vokser mest i ustabil skifergrus i små rasmarker, men kan også opptre på små, helt grunnlendte kalkknauser.

Forvekslingsarter

Den iøynefallende, mørkt fiolette fargen på unge fruktlegemer avblekes raskt med alder, og arten kan da være vanskelig å skille fra krattslørsopp Cortinarius caerulescentium som er lyst blågrå. Den dype blå fargen sitter imidlertid ofte igjen under bladrester (som beskytter mot sollys). Dessuten har indigoslørsopp sterkere ornamenterte sporer enn krattslørsopp.

Overflatisk kan indigoslørsopp også likne andre arter i kalklindeskog med lillablå hatt (som ametystslørsopp Cortinarius sodagnitus), men disse reagerer rødt ved tilførsel av en dråpe kaliumhydroksid (KOH) på hatt eller knollkant. Indigoslørsopp har ingen fargereaksjon med KOH.