Katriinaslørsopp får en blodrød reaksjon når man drypper en dråpe kaliumhydroksid (KOH) på hatten.

Katriinaslørsopp er en av våre aller sjeldneste kalklindeskogsarter, og er bare kjent fra noen få funn i Grenlandsområdet. Arten kan forveksles med et knippe liknende arter i fagerslørsoppgruppa (seksjon Calochroi) som også opptrer i dette habitatet.

Kjennetegn

Fruktlegemene hos katriinaslørsopp er middels store, med ofte ganske langsmal stilk. Hatten er gjerne 3–8 cm bred, glatt, og sterkt slimet i fuktig vær. Den er ganske variabel i fargen, først gjerne lyst okergul til hvitaktig hvis den er gjemt under et lag med lauv. Seinere blir den mer okerbrun fra sentrum. Skivene er vakkert og ganske vedvarende lyst lillablå, tilslutt mer gråbrune. Stilken blir gjerne 4–7 cm lang og 0,8–1,5 cm bred. Knollen nederst er kantet, bred og flat, opp til ca. 4 cm bred.

Stilkfargen er normalt gråhvit, sjelden med en svak lillatone øverst. Kjøttet er (grå)hvitt. Lukten kan være svak i begynnelsen, men blir gjerne tydelig jord/støvaktig med alder. Dryppes kaliumhydroksid-løsning (KOH 10–40 %) på hatten gir dette en sterkt blodrød farge, mens KOH på knollundersiden gir en sterk rosafarge.

Sporene er mellomstore, 9,5–10,5 x 5,5–6,5 µm, mandelformete til noe mer ellipsoide, iblant svakt sitronformete, og sterkt og grovt skorpeaktig eller nettaktig vortet. Hatthuden er tykk, og en del hyfer blir tydelig rosa ved reaksjon med KOH-løsning.

Habitat og utbredelse

Katriinaslørsopp er her til lands kun kjent fra et par sikre, verifiserte lokaliteter i Skien-Porsgrunn-området (per 2021). Arten forekommer i kalklindeskog under lind og hassel, på små kalkhyller med anrikning av en del lauvstrø. I Mellom-Europa opptrer den mest i kalkbøkeskog, og i Middelhavsområdet mest i steineikeskog. Arten er en av de vanligere i fagerslørsoppgruppen i kalkbøkeskoger i Mellom-Europa.

Forvekslingsarter

Tidligere ble fagerslørsopper (seksjon Calochroi) med hvitaktig hattkant som ung regnet som én art (Cortinarius parvus eller C. calochrous var. parvus). Det viser seg imidlertid at dette komplekset består av en hel serie med arter, alle knyttet til kalklindeskog i Norge, og alle er svært sjeldne. Det er kjent kun noen ytterst få funn av hver av disse artene i Norge (Brandrud mfl. 2018); hvit sokkelslørsopp Cortinarius albertii, katriinaslørsopp Cortinarius catharinae, perleslørsopp Cortinarius insignibulbus, urslørsopp Cortinarius parasuaveolens og frierslørsopp Cortinarius subgracilis. Katriinaslørsopp skiller seg fra perleslørsopp blant annet ved å ha en blodrød kaliumhydroksid (KOH)-reaksjon på hatten. Perleslørsopp blir bare rød ved reaksjon med KOH på knollen, ikke hatten.

Hvit sokkelslørsopp har en sterkt (rosa-)rød KOH-reaksjon også på hatten, men denne skilles fra katriinaslørsopp ved at den har reint hvit hattfarge som ung, og skiver som kun er svakt og forgjengelig lillagrå (mens katriinaslørsopp har vedvarende lilla skiver). Urslørsopp har også rød reaksjon med KOH, men skilles fra katriinaslørsopp ved å gjerne ha lilla toner på hatt, stilk og velum på knollkanten som ung. Dessuten er hatten gjerne hakket mer hudfarget (nesten rosabrun). Frierslørsopp har en middels sterk KOH-reaksjon på hatten; KOH gir en svakt rosagrå farge på hattkanten på denne.