Chorthippus apricarius er en middels stor markgresshoppe med vanligvis jevnt brunlig farge. Arten finnes i ulike typer tørr og fuktig gressmark. Den er ikke påvist i Norge, men er utbredt i Sør-Sverige.

Størrelse

Kroppslengde hann 13–16 mm. Kroppslengde hunn 17–22 mm.

Kjennetegn

Middels stor art. Kroppen er forholdsvis ensfarget gulbrun til gråbrun, av og til med et olivengrønt skjær. Beina kan være rødlige. Arten varierer nokså lite i farge. Ryggskjoldet har både sidelister og midtkjøl. Sidelistene er tydelig vinklet innover i framre halvdel av ryggskjoldet. Midtkjølen er gjennomskåret av en tverrfure rett bak midten av ryggskjoldet. Vingene er relativt korte og rekker vanligvis ikke forbi knærne på bakbeina. Som hos øvrige Chorthippus-arter er framvingens framkant utvidet ved basis, men dette trekket er lite utviklet og ofte utydelig hos arten, særlig hos hunnen. Framvingens medialfelt er meget bredt hos begge kjønn. Hos hannen er medialfeltet forsynt med en rad parallelle, rette tverribber, mens hunnen har et uregelmessig nettverk av ribber. Hannen har 130–170 stridulasjonstapper, hunnen har 135–170 stridulasjonstapper.

Forvekslingsarter

Arten kan skilles fra andre små markgresshopper på det sterkt utvidete medialfeltet i framvingen. Trekket er særlig tydelig hos hannen, hvor ribbenettet er modifisert og består av en karakteristisk rad rette tverribber. Arten kan skilles fra gråbrun markgresshoppe og slåttegresshoppe, som også har ryggskjold med vinklede sidelister, ved at ryggskjoldets tverrfure skjærer gjennom midtkjølen rett bak, ikke rett foran, midten av ryggskjoldet. Den kan skilles fra stor køllegresshoppe og liten køllegresshoppe, som også har vinklede sidelister, ved at antennene ikke er fortykket i spissen. Hos de øvrige artene av små markgresshopper er ryggskjoldets sidelister enten tilnærmet parallelle eller jevnt avrundet innover i framre halvdel av ryggskjoldet, eller mangler helt.

Totalutbredelse

Mellom- og Øst-Europa nord til Danmark og Syd-Sverige. Østover gjennom Russland til Kina.

Utbredelse i Norge

Ikke funnet i Norge, men vanlig i de sydligste delene av Sverige og kan tenkes å dukke opp her.

Levested og økologi

Arten forekommer både i fuktigere og tørrere gressbiotoper, og kan finnes i frodige enger, skrinne tørrbakker, grøftekanter, skogbryn, skoglysninger og på skrotemark. Den kan være tallrik på lokaliteten, og er lite villig til å spre seg. Eggene legges i kapsler som inneholder rundt ti egg hver, og en hunn kan legge over 20 eggkapsler. Eggene legges i løs jord eller sand på et soleksponert sted med lite vegetasjon. De overvintrer kun én gang. Nymfene gjennomgår 4–5 nymfestadier. I Danmark kan de første voksne vise seg allerede i første del av juni, og de kan finnes fram til slutten av oktober. Både nymfer og voksne lever sannsynligvis utelukkende av gress.

Sang

Lokkesangen består av en 15­–30 sekunder lang raslende strofe «srsrsrsrsrsrsrsrsrsrsrsrsr». Strofen begynner nesten uhørlig, og øker gradvis i intensitet over de neste 8–10 sekundene før den når full styrke. Den avsluttes så ganske brått. Strofen består av 3–5 elementer «sr» i sekundet. Hvert element består av to stavelser. Sangen er forholdsvis kraftig og kan høres på minst 10 meters avstand. Arten har også en friersang som ligner på lokkesangen, men med betydelig lengre strofer; gjerne mellom 40 og 60 sekunder.