Lynggresshoppe er en ganske liten, vanligvis brun og grønn, tettbygd art med korte vinger. Den forekommer i myrer, lyngheier, gressenger og beitemarker over det meste av Sørøst-Norge samt stedvis på Vestlandet.

Størrelse

Kroppslengde hann 12–16 mm. Kroppslengde hunn 13–21 mm. Leggebrodd 8–10 mm.

Kjennetegn

Ganske liten, tettbygd art. Begge kjønn er mørkebrune eller nesten svarte, vanligvis med grønne partier. Oversiden av hodet og brystet samt deler av framvingene er vanligvis grønne. Også yttersiden av baklårene og undersiden av bakkroppen er vanligvis grønne. Ryggskjoldets sider er ofte kantet med lyst bakerst. Baklårene har en tydelig, langsgående mørk stripe. Ryggskjoldet har tydelige sidelister samt midtkjøl på bakre halvdel. Begge kjønn har reduserte vinger som rekker til midten av bakkroppen. Hunnens leggebrodd er svært lang i forhold til kroppsstørrelsen. Den krummer svakt oppover, og den ytre delen er svart. Nymfene er mørkebrune eller svarte med lysebrun rygg. Eldre nymfer har alltid noe grønt på baklårene.

Forvekslingsarter

Arten ligner i størrelse og kroppsbygning på Metrioptera roeselii, men denne har bred lys sidekant langs hele siden av ryggskjoldet, lyse sideflekker framst på bakkroppen og en kamlignende svart tegning på baklåret. Helt brune individer kan forveksles med buskhopper, men denne har mye kortere (hos hunnen nesten fraværende) vinger. Andre potensielle forvekslingsarter har lengre vinger og/eller andre fargetegninger. Nymfene ligner særlig nymfene til buskhopper, som også er mørke med lys rygg, men eldre nymfer kan skilles fra denne ved at i det minste baklårene har grønne tegninger.

Totalutbredelse

Nord- og Mellom-Europa. Østover gjennom Russland til Kina. Arten er boreal og er den eneste skandinaviske løvgresshoppen som går nord for polarsirkelen (i Sverige). Arten mangler i Sør-Europa og store deler av Vest-Europa.

Utbredelse i Norge

Arten finnes over det meste av Sørøst-Norge og stedvis på Vestlandet. Den er utbredt i Oslofjordsområdet, og finnes videre sørvestover langs kysten gjennom Telemark og Agderfylkene, til Rogaland og nord til Hordaland.

Levested og økologi

Arten finnes primært på forskjellige typer myr, fortrinnsvis i tørrere partier av torvmyrer, særlig der det er innslag av røsslyng. Den påtreffes også på lyngheier og annen lyngmark, og kan også dukke opp både i gressenger og i beitemark. Den opptrer ofte meget tallrik. Eggene bores ned enkeltvis i jord og sand, eller legges i plantestengler. De klekker om våren etter vanligvis 2–3 overvintringer. Nymfene kan vanligvis finnes fra mai til ut i august, eller i dårlige somre helt ut i september. De gjennomgår seks nymfestadier. De voksne gresshoppene kan påtreffes fra midten av juli og utover til oktober. Både nymfene og de voksne gresshoppene spiser planteføde, men tar også andre insekter. I fangenskap kan de fôres med blant annet løvetann og kløver. Arten oppholder seg nesten utelukkende lavt i vegetasjonen eller på bakken. Den er mest aktiv på varme, solrike dager, men kan også synge i overskyet vær og i lune kvelder og netter.

Sang

Hannens lokkesang består av en vedvarende strofe «sr-sr-sr-sr-sr-sr» som framføres med 2–6 elementer («sr») i sekundet avhengig av temperaturen. Hvert element består av tre stavelser. Lyden er høyfrekvent og høres kun på få meters avstand. Den kan minne litt om en lavmælt, langsom symaskin. Sangen ligner meget på sangen til sandgresshoppe, og de to artene lar seg ikke skille sikkert basert på lyden.