Lysegul med mørkegule sugeføtter. Denne arten har spesielle, lange ”pelsaktige” pigger i klaser (paxiller) som dekker hele overflaten på dyret.

Sir Charles Wyville Thomson var en skotsk zoolog, og leder for den berømte, verdensomspennende Challengerekspedisjonen med funn av mange nye arter. Før dette toktet deltok han imidlertid på kortere tokt til bl.a. Færøyene, hvor han dro ombord denne nye sjøstjernen. Han publiserte alle funn i den berømte boken ”The Depths of the Ocean” i 1873.

Arten har 3-4 flattrykte adambulakralpigger.

Kjennetegn

Korethraster hispidus har fem korte armer. Oversiden er lysegul, og sugeføttene er mørkegule. Hele oversiden er dekket med ”pelsaktige” pigger i klaser (paxiller). Paxillene, med 6-10 pigger hver, er veldig lange, og holdes sammen av en fortykket base. Piggene er forbundet med en tynn membran mot basen, mens den ytre delen er fri.

Det er 3-4 flattrykte pigger nær furen ved sugeføttene (adambulakralpigger), en furepigg, og 4 rekker med sugeføtter. Det er 3-4 munnpigger (oralpigger), hvorav den ytterste er krum som hornet på en ku. Det er også én enkelt glassaktig suboral pigg på hver munnplate. 

Arten blir ikke så stor, men individer på opptil 5 cm i diameter er funnet.

Utbredelse

Arten er funnet fra 85-1532 m dyp (Clark & Downey 1992; www.mareano.no). Den er registrert langs norskekysten fra Møre og Romsdal til Finnmark (Brattegard 2001; www.mareano.no), Svalbard, Hopen, Bjørnøya og Frans Josefs land (Gulliksen m.fl. 1999; Anisimova & Cochrane 2003).

Arten er også funnet ved Island (Ringvold m.fl., In prep.), rundt hele Færøyene og sør til Biscayabukta (Thomson 1873; Clark & Downey 1992; Ringvold & Andersen 2015).

Levesett

Det er lite man vet om biologien og matvanene til denne arten. En annen familie i samme orden, Pterasteridae, er kjent for å spise svamp. I en studie fra Færøyene ble 13 individer K. hispida funnet på sedimenttyper med henholdsvis grus, mudder og sand. Den ble også hyppigst funnet rundt ca. 600 m dyp, og i temperaturer på 1.8°C (vektet dyp og temperatur) (Ringvold & Andersen 2015).

Forvekslingsarter

De lange piggene i klaser (paxillene) er karakteristisk for arten, og den likner ikke andre i våre farvann. Den kan for noen, ved første øyekast, kanskje likne Pteraster, men alle Pteraster-artene har en membran over paxillene, også kalt supradorsalmembran.