En art innen familien solstjerner (Solasteridae), og som har mer enn fem armer. Små piggklaser på hele kroppen. 3-5 furepigger og 4-6 adambulakralpigger.

Arten har 3-5 furepigger og 4-6 adambulacralpigger. 

Kjennetegn

Arten tilhører solstjernene, og har flere enn fem armer. Hele kroppen er dekket av små piggklaser (paxiller), og det er 12-30 pigger per klase på oversiden. I furen ved sugeføttene sitter 3-5 furepigger, og like over (på adambulacralen) sitter 4-6 pigger.

Utbredelse

Arten er registrert fra 80-475 m dyp, og er funnet i Barentshavet, Svalbard, Bjørnøya og Frans Josefs land (Clark & Downey 1992; Hansson 1999; Anisomova & Cochrane 2003; Anononym 2007).

Ifølge Tromsø museum har de registrert to individer av S. syrtensis som ble samlet inn av Jacob Sparre Schneider (som døde i 1918) nær Tromsø fra 50-70 m dyp, men disse to tørkede individene har dessverre gått tapt (Robert Bergersen, pers. med.).

Den er også funnet fra Grønland, Nova Scotia til Cape Cod (Clark & Downey 1992).

Levesett

Dietten til arten er lite kjent. En art i samme slekt, Solaster endeca, spiser andre sjøstjerner (f.eks. Asterias og Astropecten). Den spiser også kråkeboller (Echinocardium), sjøpølser (Psolus og Cucumaria) og slangestjerner (Ophiura) (Jangoux & Lawrence 1982). En studie fra Nord-Norge viser at Solaster endeca produserer relativt få, men store egg, og de gyter på våren (Falk-Petersen 1982).

Forvekslingsarter

Det er tre arter Solaster kjent fra norskekysten. Slekten kjennetegnes ved at alle artene har mange armer, men små pigg-klaser, slik at marginalkanten ikke er spesielt synlig. De tre artene kan skilles ved at:

S. endeca: Ca. 6 små pigger i pigg-klasene på oversiden. 2-3 furepigger. 4-5 adambulakralpigger.

S. syrtensis: 12-30 pigger i pigg-klasene på oversiden. 3-5 furepigger. 4-6 adambulakralpigger.

S. glacialis: 7 armer. Piggklasene på oversiden er avflatet. 3 adambulakralpigger og 4 furepigger.

Solaster kan likne artene i slekten Crossaster, som også har mange armer, men artene i sistnevnte slekt kjennetegnes ved at de har høye pigg-klaser på oversiden, særlig høye er de marginalt.