Oransjerød til gråfiolett art med 9-13 armer. Lave piggklaser (paxiller) på hele kroppen, også marginalt. 2-3 furepigger.

Carl von Linné (1707-1778) var en svensk naturforsker og lege. Han er ”den moderne taksonomiens far”, og klassifiserte og systematisert alle artene som var kjent på hans tid. Det ble publisert i den berømte boken ”Systema Naturae” i 1735, og inneholdt over 10.000 plante- og dyrearter. Selv beskrev han også mange nye arter, bl.a. Solaster endeca. Linné sitt eget etternavn er forøvig latinifisering av treet lind. Det var ikke så vanlig på hans tid å ha et etternavn, og fordi han trengte et da han skulle begynne på universitetet, valgte han altså et lindetre.

Artens farge på oversiden varierer en del, men undersiden er gulhvit.

Kjennetegn

Arten har 4-5 adambulakralpigger og 2-3 furepigger.

Arten er dekket av lave piggklaser på hele kroppen, også marginalt. 

Sjøstjerner har en øyeflekk på tuppen av armene som for eksempel gjør den i stand til å registrere forskjellen på lys og mørke. Det kan være nyttig i flere tilfeller. Hvis det skulle kommen en predator for å spise den, og predatoren først "gaper" over en av armene, vil dette skape skygge som varsler sjøstjernen - og gjør den i stand til å flykte. Hvis sjøstjernen skulle bli skylt opp på land kan den være i stand til å finne skygge, for å unngå å bli uttørket eller spist, og den vil da ligge der i påvente av høyvann.   

Arten er oransjerød til gråfiolett, og har 9-13 armer. Den er dekket av lave piggklaser på hele kroppen, også marginalt. Piggklasene på oversiden har ca. 6 små pigger per klase. 4-5 adambulakralpigger med 2-3 furepigger. Vevede munnpigger. Arten blir ca. 40 cm i diameter.

Utbredelse

Arten er registrert fra 0-549 m dyp. Den er funnet langs hele norskekysten, Barentshavet, Svalbard, Bjørnøya og trolig ved Frans Josefs land (Clark & Downey 1992; Gulliksen m.fl. 1999; Brattegard 2001; Anisomova & Cochrane 2003; Anonym 2007).

Sirkumboreal/ Arktisk art; i Vest-Atlanteren sør til Cape Cod; også fra Karahavet, Sverige, Kattegat, Shetland, Irland, England; Stillehavet sør til Puget Sound (Clark & Downey 1992; Anisomova & Cochrane 2003; www.marinespecies.org).

Levesett

Arten er vanlig å se under dykking. Den kan ligge flatt på bunnen, eller klamre seg fast til store stein med sugeføttene, slik at den står loddrett. Den er vert for bl.a. rur og grønnalger (Barel & Kramers 1977).

Den spiser andre sjøstjerner (f.eks. Asterias og Astropecten). Den spiser også kråkeboller (Echinocardium), sjøpølser (Psolus og Cucumaria) og slangestjerner (Ophiura) (Jangoux & Lawrence 1982).

En studie fra Nord-Norge viser at Solaster endeca produserer relativt få, men store egg, og de gyter på våren (Falk-Petersen 1982).

Forvekslingsarter

Det er tre arter Solaster kjent fra norskekysten. Slekten kjennetegnes ved at alle artene har mange armer, men små piggklaser, slik at marginalkanten ikke er spesielt synlig. De tre artene kan skilles ved at:

S. endeca: Ca. 6 små pigger i piggklasene på oversiden. 2-3 furepigger. 4-5 adambulakralpigger.

S. syrtensis: 12-30 pigger i piggklasene på oversiden. 3-5 furepigger. 4-6 adambulakralpigger.

S. glacialis: 7 armer. Piggklasene på oversiden er avflatet. 3 adambulakralpigger og 4 furepigger.

Solaster kan likne artene i slekten Crossaster, som også har mange armer, men artene i sistnevnte slekt kjennetegnes ved at de har høye piggklaser på oversiden, og de er særlig høye marginalt.