Oransjerød art med 9-11 armer. Hele kroppen er dekket av klaser (paxiller) med lange pigger som synes godt, og paxillene sitter på kalkplater som overlapper hverandre noe. 5-7 furepigger.

Kjennetegn

Arten har 8 adambulakralpigger som sitter sammenvevet på tvers av furen, og 5-7 furepigger som går paralelt med furen.

Arten varierer noe i farge, men er ofte oransjerød på oversiden og hvitaktig på undersiden. Den har 9-11 armer, og hele kroppen er dekket av klaser (paxiller) med lange pigger som synes godt. Paxillene sitter på kalkplater som overlapper hverandre noe. I furen ved sugeføttene sitter 5-7 furepigger, og like over (adambulacralen) sitter 8 pigger vevet sammen på tvers. Arten blir stor, og eksemplarer på over 20 cm i diameter er funnet (Mortensen 1927).

Utbredelse

Arten er funnet fra 100-1160 (1600) m dyp (Mortensen 1927; Anisomova & Cochrane 2003). Den er registrert fra Svalbard, Finnmark og sør til ca. 60-65°N utenfor norskekysten (Gulliksen m.fl. 1999; Hansson 1999; Anisimova & Cochrane 2003; Ringvold & Moum In prep.). 

Arten blir ofte forvekslet med C. papposus, så utbredelsen er derfor noe usikker. Den regnes som en kaldtvannsart, og er funnet rundt hele Færøyene, Island, vest i Barentshavet, øst- og vest-Grønland og sør til Hebridene. Den er også registrert fra Nordvest-Atlanteren, Newfoundland, Baffin Bay og Smith Sound (se Ringvold & Moum In prep.).

Levesett

Arten er observert på sand, grus og stein. Det er ikke så mye man vet om levesett og biologi til denne arten da det lenge har vært tvil om den kan regnes som en egen art. Den har alltid blitt forvekslet med C. papposus, men både morfologiske og genetiske studier viser nå helt klart at det er en egen art (Ringvold & Moum In prep.).

I en studie fra Færøyene ble C. squamatus funnet rundt hele øygruppen, fra ca. 700 m dyp, og i temperaturer rundt 2°C (vektet dyp og temperatur) (Ringvold & Andersen 2015).

C. squamatus liker seg i kalde farvann. Den er registrert i Barentshavet og sør til 60-65°N utenfor norskekysten, men også i Nordvest-Atlanteren. 

Forvekslingsarter

C. papposus likner på C. squamatus. Hos den første kan man se at paxillene på oversiden sitter på et ganske rettlinjet nettverk av tynne kalkplater, mens hos C. squamatus sitter paxillene på større, bredere kalkplater som overlapper hverandre. Det er lettest å se disse forskjellene ved å ta en vevsprøve, og studere undersiden av denne i stereolupa.