Rød med forholdsvis korte armer. Glatt overside, men med gule gassblærer. Små pigger langs hele marginalen. 

Kjennetegn

Den er knallrød og glatt på oversiden, men mange steder stikker det opp avlange, gulaktige gassblærer.

Sugeføttene som sitter aller ytterst på armene har spesielle reseptorer som gjør sjøstjernen i stand til å reagere på ulike kjemiske stimuli i vannmassene.

Arten har ganske korte armer, og langs hele kanten sitter det små pigger. 

Arten ser ut som en ganske stor og rød sypute med forholdsvis korte armer. Den er glatt på oversiden, men med mange avlange gulaktige gassblærer. Undersiden er gulhvit og naken. Nedre marginalplater danner en forholdsvis skarp kant langs hele siden med 1-5 små pigger per plate. 1 adambulakralpigg og 1-2 furepigger.

Arten kan bli ca. 15 cm i diameter.

Utbredelse

Arten finnes fra ca. 5-500 m dyp (Clark & Downey 1992), og trolig helt ned mot 1000 m dyp (Mortensen 1927). Den er registrert langs hele norskekysten, nord t.o.m. Troms fylke (Brattegard 2001).

Arten er også registrert ved Shetland, Færøyene, Skottland, Biscaybukta og russiske delen av Arktisk (Clark & Downey 1992; Ringvold & Andersen 2015; Zakharov m.fl. 2016). Den er også registrert i Mexico-gulfen (www.marinespecies.org).

Levesett

Porania pulvillus ser man ofte under dykking, og den kan for eksempel sitte på svaberg, eller henge opp ned på et tareblad. Forsøk har vist at den er en suspenssjonsspiser som kan filtrere sjøvann for partikler (Gemmill 1915). Den spiser også for eksempel korallen dødmannshånd Alcyonium digitatum, armføttinger og ulike arter sekkedyr (Ericsson & Hansson 1973). Sypute er også assosiert med Gorgonia, en type dypvannskoraller (Metaxas & Davis 2005). Blærene den har på oversiden er utbuktninger fra kroppsveggen innenfor, og brukes til respirasjon.

I en studie fra Færøyene ble Porania pulvillus hyppigst funnet rundt ca. 300 m dyp, og i temperaturer rundt 7,7°C (vektet dyp og temperatur) (Ringvold & Andersen 2015).

Forvekslingsarter

Porania pulvillus og P. stormi kan likne på hverandre, men P. stormi har ikke de små piggene langs marginalkanten. Slektene Porania og Poraniomorpha kan skilles ved at Porania er glatt på oversiden, mens hos Poraniomorpha er oversiden dekket med små pigger eller korn.