En "delikat" art med oversiden dekket av piggklaser på opptil 25 pigger per klase.

Hele slekten Pteraster, og familien Pterasteridae, har fått navnet etter ”pterus” som betyr vinge, eller fjær. Ordet gjenspeiler membranen som vever sammen en piggrekke på undersiden, og som kan minne om en vinge. 

P. acicula har opptil 25 pigger per piggklase (paxiller) på oversiden.

Maureen E. Downey og Ailsa M. Clark har utgitt den hittil mest omfattende oversikten over sjøstjerner i Atlanterhavet (Clark & Downey 1992). Downey (1921-2000) var spesialist på virvelløse dyr ved National Museum of Natural History i Washington DC, og beskrev Pteraster acicula i 1970. Clark (1926-2014) var zoolog og kurator for bl.a. pigghuder ved British Museum i London.

Arten har 5-8 munnpigger, men ingen av munnpiggene er vevet sammen med en tynn membran – som hos de andre Pteraster artene.

Kjennetegn

Arten ser ut som en liten femkantet pute, med ”putetrekk” (supradorsalmembran), og den er armert med mange pigger som stikker opp under membranen. Det kan være opptil 25 lange pigger i hver av piggklasene (paxillene). Arten er gul eller hvit på over- og undersiden. På undersiden, langs furen med sugeføttene (adambulakralen), sitter det 6 pigger per plate, og de er alle vevet sammen med en tynn membran. Langs siden av munnplatene sitter det 5-8 pigger, men ingen av munnpiggene er vevet sammen med en tynn membran – som hos de andre Pteraster-artene. Arten er liten, og blir ca. 2 cm i diameter.

De individene som vi har funnet likner veldig på beskrivelsen av P. acicula, men det er også noen små forskjeller. Vi har derfor valgt å bestemme dem til sp. aff. - som betyr ”species affinity”, det vil si ”arten har likheter med, men er ikke helt lik” P. acicula.

Utbredelse

P. acicula er registrert fra 260-3712 m dyp (Clark & Downey 1992). Vi fant P. sp. aff. acicula for første gang fra norskekysten i materialet som ble innsamlet fra MAREANO (HR, pers. obs). Det er hittil registrert 15 individer ved seks lokaliteter, Troms til Møre & Romsdal fylke, og fra 111 til 496 m dyp. Individene er oppbevart ved Universitetsmuseet i Bergen på følgende referansenummer: 121139;43;52;56;76;79.

P. acicula er registrert i Nord-Atlanteren ved Island, Færøyene og Rockall Trough, og i Vest-Atlanteren ved New Foundland sør til Karibiske hav, Mexico og Panama (Clark & Downey 1992; Ringvold & Andersen 2015; Ringvold m.fl. In prep.; www.marinespecies.org).  

Levesett

P. acicula/ sp. aff. P. acicula  er observert med svampspikler i munnen (Clark & Downey 1992; HR pers. obs.). Noen dypvannsarter i samme slekt antas også å spise sediment (Jangoux & Lawrence 1982; Sargent m.fl. 1983).

Det som er spesielt med hele denne familien med sjøstjerner er den tynne membranen på oversiden av kroppen, supradorsalmembranen. Denne membranen, eller ”kammeret” kan brukes til å plassere noen befruktede egg i, og resten av eggene blir gytt fritt ut i vannet. De ligger altså trygt og godt i ”kammeret” til de klekker. Hos P. militaris kan de være i kammeret til de måler nesten 1 cm i diameter, men de fleste forlater det før de blir 0,5 cm (McClary & Mladenov 1989; 1990). Eggene er oransje, en vanlig farge innen ordenen Velatida (og slekten Pteraster), ifølge en studie fra Canada, i motsetning til for eksempel sjøstjerner innen ordenen Forcipulatida som ofte har grå/ brune/ røde egg (Montgomery m.fl. 2017). Mer kunnskap om eggfarge, størrelse etc. hos ulike dyr kan gi nyttig informasjon når man bl.a. foretar planktoniske undersøkelser.

I en studie fra Færøyene ble Pteraster sp. aff. acicula funnet ved 558 m, og i temperaturer rundt 4.8°C (vektet dyp og temperatur) (Ringvold & Andersen 2015).

Forvekslingsarter

P. pulvillus likner P. militaris, men de kan skilles ved at alle munnpiggene hos P. pulvillus er vevet sammen, også i mellomrommet mellom hver munnplate. Hos P. militaris er munnpiggene langs en side vevet sammen, og så er det et opphold i membranen før neste side med pigger er vevet sammen. P. militaris har også færre pigger per klase (3-5), mot P. pulvillus 6-15.

P. obscurus har seks armer, og en veldig tykk supradorsalmembran.

P. sp. aff. acicula likner også, men den har man ikke funnet så mange ganger her i Norge. Den kan skilles fra alle de andre artene ved at munnpiggene ikke er vevet sammen med en membran, og klasene på oversiden har veldig mange pigger, opptil 25 per klase.