Rhizocarpon suomiense hører til gruppen med arter med redusert antall sporer i ascus. Hos denne, og dens nære slekting R. subgeminatum, forblir sporene fargeløse, mens de hos de andre få-sporete artene blir tidlig mørkt brune. Arten er kjent fra relativt få funn i lavlandet og i fjellet i det østlige Norge og er trolig mye oversett.

Morfologi

Thallus er areolert og blir opp til 10 cm i diameter. Hypothallus er godt utviklet og det er svart. Areolene blir opp til 1 mm i diameter og de er middels grå til mørkt grå, noen ganger med et brunt anstrøk og matte. Areolene er spredtstilte til sammenstilte, runde til noe kantete og svakt konvekse til halvkuleformete. Margen reagerer ikke med KI (KI–).

Apotheciene blir opp til 1 mm i diameter, svarte og ikke pruinøse. Apotheciene er mer eller mindre runde, flate til svakt konvekse og med en vedvarende kant. Excipulumet er brunsvart i kanten, lysere brun til fargeløs i indre del og inneholder krystaller som løses i K og reagerer med å gi gul væske hvor det deretter felles ut røde krystaller (K+ gult til rødt). Hypotheciet er mørkebrunt og reagerer ikke med tilførsel av K (K–). Hymeniet er fargeløst eller svakt grønnlig. Epihymeniet er olivengrønt og det inneholder ikke krystaller, og det reagerer ikke med tilførsel av K men blir heller klarere grønt (K–). Det er 1 eller 2 (–4) ascosporer i hver ascus. Sporene er eumuriforme, vedvarende fargeløse eller etter hvert svakt grønnlige og måler 29–44 × 16–27 µm.

Kjemi

Margen og excipulum inneholder norstictinsyre. Fargereaksjoner: Margen og excipulum blir gul med tilførsel av PD, gul til rød (utfelling av røde krystaller) med tilførsel av K og reagerer ikke med tilførsel av C (marg og excipulum PD+ gul, K+ rød, C–).

Habitat

Arten vokser på silikatberg, både i lavlandet og i fjellet.

Kommentar

Arten ligner mest på R. subgeminatum, se den arten for diskusjon. Den kan også forveksles med tvillingkartlav (R. geminatum), men den arten inneholder stictinsyre (K+ gul, ingen utfelling av krystaller) og har ascosporer som blir tidlig mørkt grønnbrune.

Forvekslingsarter