Parasittkartlav er en obligat parasitt på slekten vortelav Pertusaria. Den danner små brune flekker på verten, og forblir parasittisk i hele livsløpet. Arten er sjelden, i Norden bare kjent fra noen få lokaliteter i kontinentale deler av Oppland og Hedmark.

Morfologi

Thallus er sammenhengende til areolert og blir opptil 2 cm i diameter. Thallus vokser parasittisk på thalluset til Pertusaria-arter og er gråbrunt og matt. Hypothallus er utydelig. Margen reagerer ikke når KI tilføres eller blir svakt fiolett (KI– eller svakt fiolett).

Apotheciene er opp til 0,8 mm i diameter, svarte og ikke pruinøse. Apotheciene er runde til noe sammenflytende, svakt til sterkt konvekse og uten kant. Excipulumet er brunsvart i randen, mørkebrunt i indre del og blir rødt når K tilføres (excipulum K+ rødt). Hypotheciet er mørkebrunt og reagerer ikke når K tilføres (K–). Hymeniet er svakt rødbrunt. Epihymeniet er mørkt rødbrunt og blir rødt når K tilføres (epihymenium K+ rødt). Det er ingen krystaller i apotheciet, men hymeniet inneholder mørkfiolette gryn. Det er 8 ascosporer i hver ascus. Sporene er eumuriforme, mørkegrønne til mørkebrune og måler 25–34 × 15–20 µm.

Kjemi

Kjemien til denne arten er ikke undersøkt.

Habitat

Parasittkartlav vokser på thalluset av Pertusaria-arter på kalkskifer i kontinentale områder i det nordlige Hedmark og Oppland.

Kommentar

Arten kjennes lett på det brune thalluset som vokser på Pertusaria-arter.

Forvekslingsarter

Arten har ingen åpenbare forvekslingsarter