Pulverkartlav er den eneste gule, sorediøse kartlaven i Norge. Apothecier er ikke vanlige, og arten sprer seg overveiende vegetativt. Den er sjelden, og kjent hovedsakelig fra innlandsfunn på Østlandet. Den vokser mest på bratte eller loddrette bergvegger, særlig på jernrike bergarter.

Morfologi

Thallus er areolert, og blir opptil 10 cm i diameter. Hypothallus er godt utviklet og er svart. Areolene er opptil 1 mm i diameter, sterkt gule og matte. Areolene er for det meste spredtstilte, tykke, mer eller mindre runde, moderat konvekse til halvkuleformete, glatte og sprekker opp i soral. Margen blir mørk fiolett når KI tilføres (KI+ mørk fiolett).

Apothecier er ikke vanlig, men de er opptil 1 mm i diameter, svarte og ikke pruinøse. Apotheciene er mer eller mindre runde, flate og med vedvarende kant. Excipulumet er brunsvart i randen, lysere i indre deler og blir rødt når K tilføres (excipulum K+ rødt). Hypotheciet mørkebrunt og reagerer ikke når K tilføres (K–). Hymeniet er fargeløst eller svakt brunt. Epihymeniet er mørkt rødbrunt og blir rødt når K tilføres (K+ rødt). Det er ingen krystaller eller gryn i apotheciet. Ascosporene er dårlig utviklet, og det er opptil 8 i hver ascus. Sporene er submuriforme, mørkebrune og måler 20–30 × 12–16 µm. 

Kjemi

Arten inneholder rhizocarpsyre og psoromsyre. Fargereaksjoner: Margen blir gul når PD tilføres og reagerer ikke når K eller C tilføres (marg PD+ gul, K–, C–).

Habitat

Pulverkartlav vokser på solåpne silikatberg som vanligvis er rike på jernmineraler. Den finnes både i lavlandet og i fjellet. Arten er sjelden.

Kommentar

Arten er lett å kjenne da den er den eneste norske gule kartlaven der areolene sprekker opp i soral. Den gråbrune arten grynkartlav R. furfurosum danner også vegetative spredningsenheter, men disse er mer diffust utbredte grove gryn eller oppsprekkende isidier.

Forvekslingsarter

Når soral er utviklet, er det ingen åpenbare forvekslingsarter. Unge, ikke-sorediøse, individer ligner unge eksemplarer av vanlig kartlav R. geographicum uten apothecier. Rhizocarpon sorediosum (ikke kjent fra Norden) er også sorediøs og svært lik, men taksonomisk uavklart.