Vanlig kartlav vokser på berg i hele landet, helst på lysåpen, hard, kalkfattig stein. Den står ofte i mosaikk med andre skorpelaver, og sammen kan de danne mønstre som minner om fargelagte landområder på et kart - derav Linnés navn `Lichen geographicus` og det norske `kartlav`. Arten er variabel og dens avgrensing mot andre arter er uklar.

Morfologi

Thallus er areolert og blir opptil 15 cm i diameter. Hypothallus er vanligvis godt utviklet, og er svart. Areolene er opptil 2,5 mm i diameter, er sterkt gule eller mer sjelden grønnlige eller grågule og er matte eller glinsende. Areolene er sammenstilte til spredte, mer eller mindre kantete, flate til konvekse eller svakt konkave og vanligvis glatte. Margen reagerer mørkt fiolett med KI (KI+ mørk fiolett).

Apotheciene er opptil 1,5 mm i diameter, svarte og ikke pruinøse. Apotheciene er runde eller kantete, flate til svakt konvekse og med en tykk til utydelig kant. Excipulumet er mørkebrunt i randen, lysere i indre del og blir vanligvis rødt når K tilføres (vanligvis K+ rødt). Hypotheciet er mørkebrunt og reagerer ikke når K tilføres (K–). Hymeniet er fargeløst til svakt grønt eller svakt brunt. Epihymeniet er lyst grønt til lyst brunt og reagerer ikke eller blir svakt rødt når K tilføres (epihymenium K– til K+ svakt rødt). Det er ingen krystaller eller gryn i apotheciet. Det er 8 ascosporer i hver ascus. Sporene er eumuriforme, mørkt grønnbrune og måler 20–40 × 10–22 µm.

Kjemi

Arten inneholder rhizocarpsyre og enten psoromsyre eller barbatinsyre og noen ganger også gyrophorsyre. Fargereaksjoner: Margen reagerer ikke eller blir gul når PD tilføres, reagerer ikke når K tilføres, og reagerer ikke eller blir noen ganger rød når C tilføres (marg PD– eller PD+ gul, K–, C– eller C+ rød).

Habitat

Vanlig kartlav vokser på stein, hovedsakelig på silikatberg. Den er vanlig både i lavlandet og i fjellet.

Kommentar

Arten er svært variabel og syv underarter [ssp. arcticum (Runemark) Hertel, ssp. diabasicum (Rsänen) Poelt & Vezda, ssp. frigidum (Rsänen) Hertel, ssp. geographicum, ssp. kittilense (Rsänen), ssp. lindsayanum (Räsänen) og ssp. prospectans (Räsänen) D. Hawksw. & Sowter] er kjent i Norge. Det er sterkt behov for en revisjon av denne taksonomien. De to andre gule Rhizocarpon-artene med amyloid marg, eumuriforme ascosporer og ikke-halvmåneformede areoler i Norge er R. macrosporum og R. saanaense. Begge har større ascosporer enn R. geographicum, men er ellers uklart avgrenset. Rhizocarpon atroflavescens og R. ridescens (pulverkartlav) har begge mindre, submuriforme ascosporer, og sistnevnte er i tillegg sorediøs.

Forvekslingsarter