Polarkartlav er en vanlig art i fjellet i Sør-Norge og også i lavlandet i Nord-Norge og i Arktis. Den er nært beslektet med rimkartlav, som har et mer sørlig og lavereliggende tyngdepunkt. De to artene minner om gruppen av arter omkring brunsvart kartlav, men skiller seg fra denne gruppen ved å ha et grønnlig epihymenium som inneholder krystaller av lavsyrer, ikke brunt epihymenium uten krystaller. 

Morfologi

Thallus er areolert, og opp til 10 cm i diameter. Hypothallus er godt utviklet, og det er svart. Areolene er opp til 1 mm i diameter, lysegrå til mørkegrå eller mørkebrune. Areolene er matte eller glinsende, spredte eller sammenstilte, runde til kantete, svakt konkave til sterkt konvekse eller blæreformete. Margen reagerer ikke med KI (KI–).

Apotheciene er opp til 1,5 mm i diameter og svarte. Apotheciene er ikke pruinøse, de er mer eller mindre runde, vedvarende mer eller mindre flate og med vedvarende kant eller blir etter hvert konvekse og kantløse. Exipulumet er brunsvart i randen, indre deler er lysere brunt og inneholder krystaller som løses i K, de reagerer K+ gult eller K+ rødt (utfelling av nåleformede, røde krystaller). Hypotheciet er gulbrunt og reagerer ikke med tilførsel av K (K–). Hymeniet er fargeløst og inneholder krystaller som løses i K. Epihymeniet er olivenbrunt til grønnsvart, reagerer ikke med tilførsel av K (K–), men blir mer klart grønt. Det er 8 ascosporer i hver ascus. Sporene er 1-septerte, snart mørkegrønne eller mørkebrune, 21–30 × 9–12 µm.

Kjemi

To kjemotyper finnes i Norge. Den ene har stictinsyre (med spor av norstictinsyre). Den andre har norstictinsyre (med spor av connorstictinsyre). Fargereaksjoner: Hos den første kjemotypen reagerer marg og exipulum henholdsvis oransje med tilførsel av PD (PD+ oransje) og gult med tilførsel av K (K+ gul). Hos den andre kjemotypen reagerer marg og exipulum henholdsvis gult med tilførsel av PD (PD+ gul) og rødt med tilførsel av K (K+ rød). Hverken marg eller exipulum reagerer med tilførsel av C (C–).

Habitat

Arten vokser på silikatstein. Hovedsakelig i fjellet

Kommentar

Arten har en stor morfologisk variasjon. Areolene varierer fra lysegrå til mørkebrune, fra matte til glinsende, og fra svakt konkave til blæreformete. Disse karakterene er tilsynelatende ikke korrelerte og forskjellige typer areoler kan finnes i samme thallus. Det er to kjemiske raser (stictinsyre eller norstictinsyre som hovedsubstans), men denne variasjonen er ikke korrelert med den morfologiske variasjonen. Anatomien i apotheciene er homogen. Matte, mørkebrune eksemplarer som inneholder stictinsyre er ofte vanskelig å skille fra den morfologisk mer homogene arten rimkartlav (R. jemtlandicum). De to artene skilles hovedsakelig på formen på areolene, som hos R. jemtlandicum er noe større, mindre konvekse, mer sammenhengende og ofte har et svakt grått pruina. Brunsvart kartlav (R. badioatrum) har et rødbrunt epithecium som mangler krystaller og reagerer rødt med tilførsel av K (K+ rødt).

Forvekslingsarter