Rhizocarpon cinereovirens er en gråhvit art på steinblokker i lavlandet som er lite samlet men trolig ganske vanlig. Den inneholder norstictinsyre, som gir en tydelig K+ gul til rød fargereaksjon i margen. Den kan lett forveksles med den langt vanligere blokkartlav R. euptraeum, som inneholder samme lavsyre. De to skilles på sporekarakterer, dvs. deres farge og antall rom.

Morfologi

Thallus er areolert, og blir opptil 5 cm i diameter. Hypothallus er vanligvis godt utviklet, og er svart. Areolene er opptil 0,5 (–0,8) mm i diameter, lyst grå til middels grå og matte. Areolene er sammenstilte, mer eller mindre runde og middels til sterkt konvekse eller delvis halvkuleformete. Margen reagerer ikke med KI (marg KI–).

Apotheciene er opptil 1 mm i diameter, svarte og ikke-pruinøse. Apotheciene er runde til litt kantete, vedvarende flate til litt konvekse og med en tynn og vedvarende kant. Excipulumet er brunsvart i kanten, indre del lysere brun og inneholder krystaller som løses i K. Excipulumet blir rødt når K tilføres og nåleformede krystaller felles ut (K+ rødt, utfelling av nålformede krystaller). Hypotheciet er rødbrunt og reagerer ikke når K tilføres (K–). Hymeniet er fargeløst og inneholder krystaller som løses i K. Epihymeniet er olivengrønt til grønnsvart og blir mer klart grønt når K tilsettes (K–). Det er 8 ascosporer i hver ascus. Sporene er 1-septerte, vedvarende fargeløse eller blir etter hvert svakt brune og måler 15–24 × 6–9 µm. 

Kjemi

Arten inneholder norstictinsyre. Fargereaksjoner: Thallus og excipulum blir henholdsvis gult og rødt når PD og K tilføres, og reagerer ikke når C tilføres (thallus og excipulum PD+ gult, K+ rødt, C–).

Habitat

Rhizocarpon cinereovirens vokser på silikatstein i lavlandet. Arten er sparsomt samlet, men antagelig ganske vanlig.

Kommentar

Både R. glaucescens og blokkartlav R. eupetraeum har et lyst grått thallus som reagerer K+ rødt (norstictinsyre), men den førstnevnte har et mørkebrunt epihymenium som blir rødt når K tilføres (K+ rødt) og mindre ascosporer, og den andre har større, muriforme, mørkebrune ascosporer.

Forvekslingsarter