Snøkartlav er en relativt sjelden art som finnes på kalkrik grunn i fjellet i Sør-Norge og også i lavlandet i Nord-Norge. Den danner små, snøhvite flekker, mest under en centimeter i diameter, gjerne på litt fuktige bergvegger. I mikroskopet er den kjennetegnet ved rødbrunt epihymenium og to-cellete, fargeløse sporer.

Morfologi

Thallus er sammenhenende til oppsprukket og kan bli opptil 1 cm i diameter eller flere thalli er sammenflytende. Thallus er rent hvitt, pruinøst og matt. Hypothallus er utydelig. Margen reagerer ikke når KI tilføres (KI–).

Apotheciene er opptil 1 mm i diameter, svarte med pruinøs kant og vanligvis ikke-pruinøs skive. Apotheciene er runde, forblir mer eller mindre flate og med kant. Excipulumet er mørkebrunt i randen, innvendig lysere brunt og inneholder krystaller som løses i K. Pigmentet i excipulumet blir rødt og krystallene løses til gul væske når K tilføres (pigment K+ rødt, krystaller K+ gule). Hypotheciet er brunt og reagerer ikke når K tilføres (K–). Hymeniet er fargeløst til blekt brunt og inneholder krystaller som i det minste delvis løses i K. Epihymeniet er rødbrunt og reagerer rødt når K tilføres (K+ rødt). Det er 8 ascosporer i hver ascus. Sporene er 1-septerte, forblir lenge fargeløse, senere vanligvis ujevnt grønne eller brune og måler 12–16 × 6–10 µm. 

Kjemi

Arten har stictinsyre i apotheciene og tilsynelatende ingen lavsubstanser i thallus. Fargereaksjoner: Thallus reagerer hverken når PD, K eller C tilføres (thallus PD–, K–, C–).

Habitat

Snøkartlav vokser på kalkrikt berg. I Sør-Norge vokser den i fjellet, mens i Nord-Norge også i lavlandet. Arten er relativt sjelden samlet.

Kommentar

Snøkartlav ligner en liten kalkkartlev R. umbilicatum, men den arten skiller seg ved å ha et olivenbrunt epihymenium som ikke reagerer med K (K–) og større, eumuriforme ascosporer. Se også de sparsomt innsamlete artene R. caeruleoalbumR. expallescens and R. glaucescens.

Forvekslingsarter