Tosporet skjoldkartlav er en overveiende Nord-Amerikansk art som i Europa bare er kjent fra en eneste lokalitet, på svabergene ved Hallandsfossen i Valle. Her ble den oppdaget i 1955, og bestanden er fortsatt tilstede. Arten er lett å kjenne på de store, skjoldformede, brune areolene med grå kant og ved at den har bare to sporer i hver ascus. Våre to andre skjoldkartlaver har åtte sporer i ascus.

Morfologi

Thallus er areolert og blir opptil 10 cm i diameter. Hypothallus er godt utviklet, og er svart. Areolene er opptil 1,2 mm i diameter, mellombrune og matte til glinsende, med en grå til svart og noe buktet kant. Areolene er spredtstilte til sammenstilte, mer eller mindre runde, flate til dypt konkave og skjoldformede. Margen reagerer ikke med KI (KI–).

Apotheciene er opptil 1 mm i diameter, svarte og ikke pruinøse. Apotheciene er runde, forblir mer eller mindre flate og har en distinkt kant. Excipulumet er lysebrunt i indre del og inneholder krystaller som løses i K. Randen er brunsvart og reagerer rødt når K tilføres (K+ rød). Hypotheciet er mørkebrunt og reagerer ikke når K tilføres (K–). Hymeniet er fargeløst. Epihymeniet er mellombrunt, inneholder krystaller som løses i K og blir rødt når K tilføres (epihymenium K+ rødt). Det er 2 ascosporer i hver ascus. Sporene er eumuriforme, mørkt grønnbrune og måler 40–50 × 18–32 µm.

Kjemi

Arten inneholder stictinsyre. Fargereaksjoner: Margen blir orange og gul når henholdsvis PD og K tilføres, og reagerer ikke med C (marg PD+ orange, K+ gul, C–).

Habitat

Tosporet skjoldkartlav vokser på surt, eksponert, hellende berg nær elv. I Norge (og Europa) er arten kun kjent fra én lokalitet, Hallandsfoss i Valle i Aust-Agder, hvor den ble oppdaget i 1955.

Kommentar

Arten ligner en godt utviklet stor skjoldkartlav R. rittokense, men den arten har 1-septerte ascosporer, 8 i ascus og inneholder barbatinsyre i Norge (en stictinsyre-kjemotype er kjent fra andre steder). Liten skjoldkartlav R. leptolepis har mindre areoler, mindre ascosporer, 8 i ascus, og inneholder confriesiinsyre.

Forvekslingsarter